Denne deilige retten med kalvekjøtt og tunfisk har sin opprinnelse i Lombardiet og Piemonte. Oppskriften sies å være den originale, men slik er det jo gjerne med mat; mange versjoner blir kalt «den originale». Mange lager retten med majones, noe som først oppsto i Piemonte, under fransk innflytelse. Egentlig skal fersk tunfisk brukes, men det faller ofte dyrt for mange. Da kokes den i hvitvin, eplesidereddik, løk og hvitløk, for så å bli purért med en blanding av olivenolje og eggeplommer, til en tykk majones. Vår oppskrift er noe annerledes.

Uansett; dette er en deilig rett hvor hav og land går hånd i hånd. Nå var det jo også slik i tidligere tider at piemonteserne dro ned til Liguria og byttet varer; kjøtt, ost og andre landbruksvarer ble byttet med salt, ansjos og ligurisk olivenolje. Og sikkert også tunfisk.

Dette kan vi jo kalle forløperen til surf and turf kanskje, hvor sjømat kombineres med rødt kjøtt. Den er en typisk sommerrett i Italia, både som forrett og hovedrett, og spises av mange den 15. august når den italienske sommerferien begynner, og slutten på det harde arbeidet på åkrene feires.

Sett så steken inn i ovnen, litt senere tilsettes ingrediensen på bildet under.

Og her er det som skal få surre med steken til steketermometeret viser rundt 70 grader; bakerst kapers, italiensk ansjos, hvitvin og kylling eller kalvekraft (gjerne fra flaske). Foran til venstre tunfisk i olje, en hvitløkkløft, litt melk og litt jomfruolje. Foran to hardkokte egg.

Tunfisk, hvitløk, kapers, ansjosen, og hvitvin får putre med steken til den er ferdig. Kast hvitløkkløften. Ta ut steken og la hvile, og ha alt i stekepannen over i en bolle eller lignende. Del opp de hardkokte eggene, og ha dem i bollen. Kjør så dette med stavmikser og tilsett kraft, melk og olivenoljen underveis, til du får en tykk saus.

Tunfiskblandingen er ferdig og steken har fått hvile. Mange venter med å servere retten til dagen etter, når sausen har fått «satt seg». Vi spiste den litt lunken samme dagen, men den er også deilig som kaldrett.
Skjær steken opp i tynne skiver som på bildet. Kjøttet har en fin rosarød farge, mange gjennomsteker den helt, men det er jo en smakssak.
Legg  en klatt av tunfiskblandingen oppå hver skive og brett som på bildet. En av mange måter å servere retten på.
Og slik serverte vi denne deilige retten; med «kjøttputer» fylt med tunfiskblandingen, og en god salat. Og et glass rosévin.

Ingredienser:
en liten kalvestek
kapers,
italiensk ansjos 
hvitvin
kylling eller kalvekraft
tunfisk i olje
en hvitløkkløft 
litt melk og litt jomfruolje
2 hardkokte egg
Slik gjør du:
Det enkleste er å følge forklaringen under bildene. Server med en god salat og en passende rosévin.

Dressing til salaten:
10 ss hylleblomstsirup
3 ss hvit balsamico
3 ss jomfruolje
Bland alt godt sammen, og drypp over salaten.

BUON APPETITO!

Et 4,5 kilos geitekje ble vakuumert og fryst ned for en tid tilbake. Her er 2 boger og ribbene klare for tilberedning. Et fantastisk mildt og godt kjøtt fra et dyr som vi kaster tusenvis av hvert år. Et sunt alternativ til kraftig kjøtt på grillen. Og det holder å krydre med salt og pepper. Vi har servert retten med en kald kålsalat, bondebrød, og bønner.

Kjøttet er tatt ut av vakumeringsposene, og klart for krydring med salt og pepper fra kvern.

Del først hodekålen i fire, og fjern stilken med en litt stor, skarp kjøkkenkniv.

Skjær så i fine skiver som på bildet, gjerne med en laksekniv som her. Det går enklere enn med den store kjøkkenkniven.

Kålen er behandlet som i oppskriften under, og marinaden med spisskummen er akkurat blandet i.

Så er det kjeets tur; penslet godt med jomfruolje og krydret med salt og pepper, og klart for grilling.

Ferdig; godt brunet overalt, både ribbene og bogene med sprø deilig skorpe.

Skjær opp som på bildet, og skjær de deilige ribbestykkene omtrent som når du lager spare ribs.

Og slik servert vi denne milde, men samtidig smakfulle retten varm fra grillen: med bondebrød og godt smør, kålsalaten og aspargesbønner kokt i 2-3 minutter. Med en god rødvin ved siden av; feks Barone Ricasolis Formulae, ble måltidet virkelig «en höjdare».

Ingredienser:
bog og ribbe av et lite geitekje
bondebrød
aspargesbønner
1 kålhode
3 ss salt
2 ts kvernet pepper
1,5 dl mineralvann (bonaqua el)

Marinade:
6 ss oliven eller rapsolje
4 ss eple eller kryddereddik.
1 ss sukker
1 ts spisskummen (karve KAN brukes)

Slik gjør du:
Følg forklaringen over for geitekjeet.
Fjern de ytterste bladene på kålen og skjær vekk stilken. Del den i fire og skjær i fine sgtriper som på bildet lenger oppe. Leg kålen i et fat el og salt og blande godt. La stå en halvtimes tid, og hell av vannet som har samlet seg. Trykk og kna kålen godt, og heøll av igjen.
Bland en marinade av eddiken, oljen, sukkeret og spisskummen, og ha det over kålen. Bland i pepperet og bland godt. Sett i kjøleskap et par timers tid.

God appetitt!

Svinefilet er noe mange liker. Vi også, og denne dagen serverte vi den grillet, med boksebønner og nykål. Slett ingen dårlig midtukemiddag i det varme, gode kveldsværet. Enkelt er det å lage til også. 

En fin svinefilet med litt isprengt fett er klar, sammen med boksebønner; en boks hvite store, og en boks blandede.  Olivenolje til pensling, og pensel og tang til å snu filetene med er selvfølgelige hjelpemidler. Pluss en rosmarinkvist under fileten!
Pensle med jomfruolje og krydre med salt, litt løkpulver og hvitløkspulver, og pepper, det smaker godt til svinefileten. Og for oss som har levd noen år; svinefilet er indrefilet av svin, og det har det vært i uminnelige tider. Dvs frem til noen kjedesmartinger begynte å kalle det «indrefilet av svin». Indrefilet har på sin side vært fra storfe i uminnelige tider. Verden vil bedras, gang på gang. Av kunnskapsløse smartinger!

En rosmarinkvist hører med under grillingen. Svinefileten er akkurat ferdiggrillet og klar for oppskjæring.

Bønnene er oppvarmet i jomfruolje og litt krydder etter egen smak, feks litt salt, pepper og revet muskat.

Og slik serverte vi den; med nykål og en god smørklatt over kålen, pluss litt revet muskatnøtt. Med et avkjølt glass øl Nut Brown fra Lindheim ølkompani på Gvarv. (Polet har flere av produktene deres.)

Ingredienser:
en svinefilet
økologiske bønner fra boks
en nykål
jomfruolivenolje
salt, pepper, revet muskat, løk og hvitløkpulver
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. GOD APPETITT!

Strandkrabbe brukes ikke så mye hos oss, kanskje litt til supper og smakstilsetninger, men de er jo ypperlige til egne matretter også. I utlandet er det vanlig å fritere dem, og spise dem «med hud og hår» så og si. Mange spiser dem også når de skifter skall, som soft shell crabs. Selv har vi fritert dem og spist dem i en rett hvor også «whitebait», eller småfisk friteres.

Vi har gjort klart det som skal til for å fritere sjømaten; et dørslag med en bolle under, mel, og salt.

Råvarene er kjøpt inn i en asiabutikk med frossen sjømat i Strømstad, har ikke sett dette her hjemme, og så absolutt ikke her på landet i Bø hvor vi bor. Den fryste småfisken er tinet, og får tørke av på kjøkkenpapir. Whitebait (hvitagn) er en samlebetegnelse for småfisk fra 2,5 til 5 cm lengde. Hele fisken spises, og fritert er den en delikatesse nedover i Europa. Her hjemme kan vi fint bruke krøkle eller hvorfor ikke stimfisken ørekyte, som vi jo gjerne vil bli kvitt allikvel.

Whitebaiten er blandet med saltet mel, og ristet av i et dørslag. Presten i Sør-Fron skrev forøvrig dette om ørekyte i en utgivelse i 1785:

Den opholder sig i smaae Elve, i Laugen og i de fleste ferske Vande, fanges i Stim eller Flok om Sommeren, som smaa Sild, og er et Diminutivum af Forellen. Den er meget god at spise med Been og alt, da den er fiin og feed i kiødet. den fanges med kroog og med fine dertil indrettede Hover. […] I Julii Maaned er den fuld af Rogn.

Så er det strandkrabbenes tur; tine, og tørke av på kjøkkenpapir. Noen av disse var en anelse i største laget til å spise «med hud og hår», våre små norske grønne strandkrabber er nok mer ideelle til fritering. De blir flotte og rødorange i fargen når fritert.

Vendt i mel som avsiktes akkurat som småfisken.

Rødorange av farge, og klare for bordet. Sprø som de skal være. Disse krabbene har det latinske navnet Varuna litterata (Østasiatisk paddlekrabbe), og kommer fra Vietnam. De lever i ferskvann og brakkvann, ofte i elvemunninger.

Og slik serverte vi disse to delikatessene; med et glass god rosevin, litt fingersalt, og baguette.

Vi tar også med en oppskrift på:

Strandkrabbesuppe fra Solstua (Roger og datter Rigmors hytte)
Ingredienser:
15 strandkrabber
krabbekjøtt fra vanlig krabbe
2 hvitløksfedd
2 sjalottløk
1 spskj. tomatpure
mos fra 5 tomater
½ spskj. oregano og basilikum
litt gressløk
2 dl. hvitvin
½ dl cognac
3 dråper tabasco
3 gode spskj. creme fraiche
1 liter vann
olivenolje, salt og pepper
Slik gjør du:
Fres krabbene, løken og hvitløken i olivenolje til krabbene er blitt røde. (Dette høres kanskje brutalt ut, men det er altså en helt vanlig måte å gjøre det på. Men du kan gjerne la krabbene forvelle i 15 sekunder, sile av og begynne derfra.) Knus så krabbene godt. Ha i tomater og tomatpuré. La putre litt, ha i vinen, vannet og de friske urtene.

GOD APPETITT!

Gammelsaltet sei, eller rødsei eller spekafisk som den også kalles er nok ikke så lett å få tak i her «sørpå». Helt tilfeldig kom jeg over noen skiver i disken i Meny Herkules i Skien. Og kjøpte med meg to nakkestykker og et midtstykke. Det er mange, mange år siden jeg hadde spist det, ja helt tilbake i 60-årene i nord-Norge. Og godt er det, men noen enkle triks må til for å få den passe myk. Så hva er egentlig rødsei for noe? Kort fortalt; en saltet og fermentert sei som  får modne i opptil to år. Den holder seg egentlig i årevis.

Rødseien fermenteres på den måten at melkesyrebakterier som koser seg med å spise fiskeblod lager tre syrer som virker antibiotisk, og dreper bakterier i fisken, før de splitter seg selv og forsvinner, ifølge Astri Riuddervold, som har skrevet flere bøker om mattradisjoner. Etter å ha spist ferdig oppløser melkesyrebkateriene seg og forsvinner. Fisken er fri for stygge bakterier!

Seien ble lagt i tønner med lite salt for å fermentere. Hodet var skjært vekk, fisken ble så delt langs ryggbenet. I tønnen måtte to viktige ingredienser følge med; fiskeblod og magen med tarmen. For å få et ufarlig og trygt produkt med holdbarhet.

Helt fra Helgeland og nordover forbi Salten,  til Lofoten ned til Værøy og Røst ble den laget. Hovedområdet var Salten. Og helt tilbake til 1600-tallet har man kunnet spore denne delikatessen som nok ikke akkurat ble betraktet som det i gamle dager; ofte spiste de den 5 dager i uken! I følge Astri Riddervold. Den skal være best når den er to år gammel, og den kan gjerne bli fem.

Tilbehøret

Vanlig tilbehør i dag er bacon, løk, gulrotstuing og poteter. Selv lagde vi en gulrot og kålrotstuing, og sprøstekte litt bacon.

Ganske enkelt; lag en god hvit saus og bland i de kokte gulrot og kålrotbitene. Krydre med salt, pepper og revet muskatnøtt.

Sprøstekt bacon i små biter syntes vi var bedre enn baconskiver, Her er den nesten ferdigstekt.

Og slik serverte vi denne deilige fiskeretten; med mandelpoteter med persille klippet over (av mangel på Gulløyepoteter), stuingen med nyklippet gressløk fra hagen, og sprøstekte baconbiter. Et glass godt, kaldt øl hører også med.
Ingredienser:
rødsei
mandelpoteter
gulrot og kålrot i biter
bacon
hvetemel, smør og vann til sausen
persille og gressløk
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Det viktige er utvanningen og ikke for lang koking, egentlig bare trekking i det oppkokte vannet andre gang.
God appetitt!

Sild har et ufortjent dårlig rykte, for sild er både sunt og godt, og enkelt å tilberede. Enklest er det selvfølgelig dersom du får filetene renset og utbenet som på bildet. Selv foretrekker jeg å gjøre det selv, for i hel sild ligger det også rogn eller melke, og det er deilig mat. I denne oppskriften lager vi en hvit saus smaksatt med dill og pepperrot.

Clupea harengus er navnet Carl von Linné ga silden i sin tid. Eng: Herring, Fr: Hareng Ty: Hering, It: Aringa. Pr. 100 gram inneholder silden 14 g fett; 5,9 gr. enumettede fettsyrer: 3,3 gr. flerumettede, og 2,9 gr. mettede. En god blanding fettsyrer altså.Sildefiletene har fått steke noen minutter, før de vendes med kjøttsiden opp. De får en deilig nesten sprø overflate, og med en deilig smak av salt og pepper som eneste krydder.

Lag en hvit saus på mel og melk, og la den koke på svak varme et par tre minutter før du legger i små mandelpoteter delt i to på langs, med skallet på. La småkoke til de kjennes ferdige. Bruk en treskje for å røre fint i bunnen så sausen ikke brenner seg.

En god porsjon dill, og ditto nyrevet pepperrot gjør sausen spennende. Og selvfølgelig salt og pepper. Litt revet parmesan er også deilig å røre inn!

Potetene er møre, og dill og pepperrot er nettopp lagt i og blandes fint inn. Pepperot er veldig flyktig, så ikke la sausen koke noe mer nå.
Og slik ble dette deilige sildemåltide som alle børe unne seg når det er fersk sild i butikken.

Ingredienser:
to hele fileterte sild til hver
mel og melk til sausen
mandelpoteter delt på langs
dill og pepperrot
salt og pepper
litt jomfruolje til stekingen
noen slangeagurkbiter
tyttebærsyltetøy
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Viktig at sausen med melk ikke brenner seg i bunnen, derfor ikke sterk varme.
Tyttebærsyltetøy er et godt tilbehør.

God appetitt

Cuvette og culotte er vanlige stykninger i Danmark. Culotte har nylig blitt mulig å få tak i her hjemme også, cuvette lar vente på seg; går vel til kjøttfarse. Begge brukes som okse eller kalvestek, og er deilige kjøttstykker. Vi har prøvd cuvette med sopp og bønnesalat. Som de anbefaler på Grambogård på Fyn. 

Slik ser cuvettestykket ut før du har gjort noe med det; ikke så mye fett, men noe er det. En trekant, nesten som culotte.

Snur du det ser det slik ut, nesten som en gammel nattlue.

Og slik ble det når stykket var pusset noe; litt fett og sener er fjernet, og stykket er klart til å viderebehandles.

På bildet ser du cuvette med grønt, og culotte rett over med rødt.

Slik ser «nattluen» ut når den er risset, krydret med salt og pepper, og litt jomfruolje er dryppet over, og under til stekingen.

Vi tok stykket når temperaturen viste ca 70 grader, og lot det hvile et kvarter. Potetene er mandelpoteter delt på langs, saltet og pepret, overdryppet jomfuolje, og stekt med skallsiden ned.

Dette trenger du til bønnesalaten: Rødløk, aspargesbønner, halve kirsebærtomater, olivenolje, salt og pepper. Vi brukte også bønneurt (bohnenkraut) for å få litt ekstra sting. Også Sar på norsk.Del opp grønnsaken til salaten og lag en dressing av jomfruolje, salt og pepper, og revet parmesan. Grambogård bruker bacon i salaten, det droppet vi. Dressingen er ikke blandet i enda på bildet.
Den fryste steinsoppen er tinet og ligger på kjøkkenpapir. Ellers trenger du smør, litt hvitvin, fløte, sjalottløk, et hvitløkfedd og salt og pepper.

Løk og hvitløk putret litt i smøret til de er blanke, og soppen har fått brune seg litt. Hvitvinen er nettopp tilsatt, og alt får koke inn til det halve.

Fløten er blandet fint i, og alt får putre til en kremet konsistens. Og så er den klar for bordet!

Og slik ble denne deilige retten med kalvestek laget på cuvette. Som ganske sikkert går til kjøttfarse i Norge? En ripasso fra Bolla gikk fint til retten.

Ingredienser:
cuvette av okse eller kalv
mandelpoteter
steinsopp eller annen sopp
jomfruolje og smør
fløte, salt og pepper
aspargesbønner og kirsebærtomater
sjalottløk og hvitløk
rødløk og bønneurt (sar)
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene

God appetitt!

Når man er på ferie må man gjøre det enkelt på flere måter; ikke alle hytter eller sommerhus du leier er godt utstyrt, ikke alltid er det like lett å få tak i det du ønsker av råvarer, og ikke alltid får du så veldig mye tid til overs. Denne første dagen måtte vi ta til takke med frysemat, men også det kan bli kjempegodt dersom råvarene kjennes fine i posen.

Kamskjellene må feks ikke være fryst sammen, eller det må ikke virke som det er sne i posen, da har de sannsynligvis vært tinet litt og fryst igjen; noen har latt skyvelokket på frysedisken stå oppe for eksempel. Tunfisken må se fin ut, omtrent som på det første bildet; er de for røde og fine i fargene er de antagelig tilsatt farge, og det vil vi vel ikke ha!

Deilig mat i varmen; kamskjell, tunfisk, halve tomater, hvitløk og sitron. Og et glass avkjølt rosèvin.

Ingredienser:
3 store kamskjell pr person
1 skive tunfisk pr person
kirsebærtomater og hvitløk
litt hvitvin og fløte
sitron
jomfruolje og en smørklatt til å steke i
et par agurkskiver
Slik gjør du:
Denne enkle tilberedningsmåten får du best til ved å følge forklaringen under bildene.
GOD APPETITT!

Baccalà con uova betyr bacalao med egg på italiensk. Men oppskriften har sine røtter i Portugal, og der heter den Bacalhau à Braz.
Italia, Frankrike, Spania eller Portugal; alle elsker de klippfisken vår. Ja det finnes tusenvis av oppskrifter med denne smakfulle deilige saltede tørrfisken. På denne bloggen ligger det 16 oppskrifter med klippfisk.

Etter å ha vannet ut klippfisken skal den få trekke i kokende vann en 8 til 10 minutter. På Dybvik sine poser står det utvanning i 56 timer, og vannbytte tre ganger. DET ER FOR LENGE, etter min smak! Jeg har prøvd det to ganger, begge med et resultat hvor det ble lite smak av fisken. Å salte klippfisk etterpå fordi den ble for utvannet er ingen løsning, fisken er og blir flat i smaken når skaden har skjedd. Denne gangen vannet jeg den ut i 48 timer, og byttet vann tre ganger, enda kunne tiden vært kortet ned litt. Dette er loins av klippfisk fra Dybvik.

3 piskede egg hører med. Selv velger jeg å bruke litt kapers og italiensk ansjos i dag, for å være sikker på en god saltsmak.

Fisken er delt opp i fine stykker og skiver, og egget har fått seg noen omdreininger med pepperkvernen.

Så var det potetenes tur: Bruk juliennekniven på mandolinen og skjær tynne striper. Litt plundrete med mandelpoteter, men med litt anstrengelse går det bra. Noen småskalker må du nok regne med å kaste, eller skjære med kniv.

Og slik ble resultatet; tynne men korte skiver mandelpoteter.

Potetene legger du i kaldt vann for å trekke ut stivelse en halvtimes tid.
I tillegg til kapers, ansjos, poteter og egg, brukte jeg peanøttolje til potetene og jomfruolje til retten ellers.

Potetene er ferdigvannet, og har fått ligge på kjøkkenpapir for avrenning. Pat dry som det heter. Potetene steker litt og litt i peanøttolje i god varme, til de virker ferdige; så legger du dem på kjøkkenpapir til «absorbering».

Først er klippfisken lagt i olivenolje og fått brune seg litt. Så er potetene lagt over. Bland forsiktig. Eggene rører du sammen i en bolle, og heller utover klippfiskblandingen. Så, under god varme blander du alt forsiktig, til eggene begynner å bli litt som eggerøre, men ikke for mye eggerøre. Tilslutt blander du i ansjos og kapers (valgfritt) og masse god finhakket italiensk persille.

Så enkelt, og så godt. Vi fant ut at et glass kaldt øl var det beste her, retten er ganke kraftig. Evt et glass riesling eller tørr gewurztraminer kanskje.

Ingredienser:
400 gram bacalao (helst loins)
250 gram mandelpoteter
3 egg
peanøttolje til potetene (eller olivenolje)
jomfruolje
pepper fra kvern
kapers og italiensk ansjos (valgfritt)
italiensk persille
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.
BOM APETITE!

Grillet flesk er deilig! Det er også fylte squashblomster med blomster fra egen hage. Enda bedre blir retten når du fyller dem med en deilig purè av asparges, parmesan, litt kalvekraft og créme fraiche. Og serverer retten med en anelse flytende purè av mandelpoteter dekket med stekt løk.

Her er noe av det du trenger; squashblomster, her er det både hann og hunblomster, ofte anbefales hannblomster men begge deler går bra. Så er det parmesan opp til venstre, røkt salt, og kalvekraft. I tillegg til aspargestopper, créme fraiche og en klatt usaltet smør til stekingen av blomstene.

Kok de fine aspargestoppene i 5 minutter. Sil av og purèr sammen med parmesan, kalvekraft, og créme fraiche. Kvern over litt røkt salt.

Aspargespurèen småkoker litt før det røkte saltet kvernes over. Du kan godt bruke kremfløte istedenfor créme fraiche, det gjør samme nytten.

Potetpurèen småkoker. Den er laget med mandelpoteter, og kokt litt med melk og smør til passe konsistens. (Vi brukte en potetmoser). Smaksatt med salt, pepper og revet muskatnøtt. Så er godt med italiensk persille rørt inn. Fra hagen selvfølgelig!

Blomstene er fylt ved hjelp av en sprøytepose, og trykket sammen i enden. Flesket får litt jomfruolje i aluminiumsbakken for å komme i gang.

Masse god løk får stekes lettbrunet i egen bakk med jomfruolje.

Blomstene småputrer seg varme og gode i indirekte varme, og flesket stekes ved god, direkte varme. Her er det nesten ferdigstekt.

Dette ser vel ikke vondt ut? Først er potetpurèen lagt utover, så er løk lagt oppå, og til slutt flesket. Blomstene får egen «plass» til venstre. Her passer et godt glass kaldt øl i tropevarmen.

Ingredienser:
flesk
mandelpoteter
melk
revet muskatnøtt
squashblomster
parmesan
røkt salt
pepper fra kvern
kalvekraft
jomfruolje
aspargestopper
créme fraiche
en klatt usaltet smør til stekingen av blomstene.
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.

I 60 og 70-årene hadde vi av og til froskelår, det var kanskje både fordi det var spennende og litt in en periode. Helt tilfeldig kom vi over noen pakker i frysedisken hos Meny Saga i Skien for noen dager siden, og da måtte jo tidligere tiders smaker hentes frem igjen. Enkeltpakket i poser lå de klare for kjøkkenet, disse er fra Indonesia. En veldig populær rett hos mange franskmenn, en råvare med liten egensmak, så den må du selv sette til. Konsistens omtrent som kylling.

Og slik ser de ut, uten sammenligning forøvrig. Del dem opp som til høyre i denne retten; skjær av «leggene», og del dem så i leddene.

Dette er det du trenger: oppdelte froskelår, frisk finhakket persille, finhakket hvitløk, salt og pepper, og smør/olje til steking. Her en blanding av jomfruolje, meierismør og Kviteseidsmør.

Brun først smørblandingen godt, før du legger i froskelårene.

Snu dem, og stek dem fint brune også på andre siden. Bland i hvitløken og krydderet nå.

Tilslutt har du over den finhakkede persillen, både krus og italiensk går greit å bruke.

Server med et par baguettskiver til å dyppe i den deilige smør/oljeblandingen og drypp over litt sitron. Som drikke går en god kald pils godt an.

Ingredienser:
froskelår, oppdelt
olje og smør
finhakket persille
hvitløk, salt og pepper
baguette
sitronskiver
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Husk at smørblandingen må være godt varm før du legger i froskelårene; gjerne idet smøret slutter å bruse.

Bon appetit!

Dette er et gresskar, eller en stor squash om du vil. Og den kan brukes til masse godt på kjøkkenet. I dag har vi valgt oss en «savoury» pai, eller pikant som det heter på norsk. I motsetning til en «sweet», som vel er det vanligste her hjemme. Og godt blir det. Vi har laget den med gresskar og bittesmå tomater fra hagen, og servert den med en deilig salat med løk, tomater og issalat, også fra hagen. Vi tar det skritt for skritt:

Gresskaret har fått en 25-30 minutters tid i stekeovnen ved 175 grader, så er det delt i to, frøene er skrapt ut, og vi har begynt å skrape ut det deilige gresskarkjøttet.

Så mye fint trevlet kjøtt fikk vi fra den ene halve, så er det tid for den andre.

Gresskarkjøttet og frøene er skrapt ut, frøene kan du jo gjerne så til våren, eller brune i litt smør.

Og her er hovedingrediensene i denne deilige paien; 700 gram gresskarkjøtt, hvor det meste av væsken er rent av og presset ut, 2 egg, 1,2 dl fløte, 100 gram revdet parmesanost,salt og pepper, og godt med revet muskatnøtt.

Fyllet er ferdigblandet, og de bittesmå kirsebærtomatene er skylt av godt under rennende vann.

Vi brukte tre plater mørdeig og rullet de ut så godt som vi klarte det, en ferdig rund deigplate hadde nok vært bedre, men disse tre hadde vi i fryseren. Vi sprayet over litt jomfruolje før vi la i deigen. Tilslutt prikket vi den med en gaffel.

Formen ble fylt med deigen, og over fordelte vi de små, søte, deilige tomatene. Inn i ovnen på 175 grader 25-30 minutter, og den er ferdig. La den avkjøle seg en god del og server den lun.

Slik serverte vi den; med den deilige salaten med issalat, løk, og bifftomater, alt fra hagen. Dressingen; 2 ss jomfruolje, en god sprut hvit balsamico, og litt salt.

Ingredienser:
700 gram gresskarkjøtt
2 egg 
1,2 dl fløte 
100 gram revet parmesan
salt og pepper 
godt med revet muskatnøtt
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.

God appetitt!

Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet.
I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.

Så, i slutten av 1990-årene kom makrellstørjen tilbake i norske fjorder, og i 1999 fisket ett fartøy 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.
I 2004 ble Norge tildelt en kvote på 53,34 tonn for 2007, men avstod fra å bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den gir for dårlig vern av gytebestanden i Middelhavet.

I 2014 ble det åpnet for fiske igjen, og Norge ble tildelt en kvote på 31 tonn, i et forsøksfiske. Ett fartøy fisket, men det klarte ikke å fange noen. I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i Måløy og 21 utenfor mørekysten, som bifangst ved makrellfiske. Også i 2016 og 17 ble det fisket, og i år (2018) er kvoten på 104 tonn, en dobling fra i fjor.

Bør vi avstå fra å fiske makrellstørjen?

Makrellstørje er ikke tatt med i Norsk rødliste for arter 2010 ettersom den ikke reproduserer seg hverken i norsk økonomisk sone, i fiskevernsonen ved Svalbard eller i fiskerisonen ved Jan Mayen.

Mange mener at vi ikke burde fiske den. Det er biologer og andre forskere som anbefaler hva vi bør gjøre og ikke gjøre. For en lekmann er det vanskelig å vite hva man skal tro på, spesielt fordi forskningen og anbefalingene spriker fra den ene til den andre ytterlighet.

Man får selv velge, jeg velger foreløpig å tro at de biologene og forskerne som rådgir myndighetene våre vet hva de gjør. Biologer og forskere har sikkert også en etisk forståelse av hva de bør og ikke bør gjøre.
Selv om jeg nok lurer litt på akkurat dét. Dette skriver marinbiologene om oppdrettsreker:

Vil du protestere mot ødeleggelse av viktige tropiske kystøkosystem? Vil du bevare mangroveskog, samtidig som du bekjemper barnearbeid og brudd på menneskerettigheter? Vi vet om en superlett måte å gjøre det på. Bare dropp å spise scampi.

Scampi har aldri vært noe annet enn det italienske navnet på norsk sjøkreps; på Nephrops norvegicus. Kjent over hele den opplyste matverden og blant seriøse biologer som akkurat dét. Det burde også norske biologer vite! Nettopp de bør være de første til å informere oss om denne klare matsvindelen (misbranding) med vår «norske» sjøkreps. Istedenfor på en fordekt og feil måte prøve å «bortforklare» hva scampi er.

Gulfinnet tunfisksalat

Ingredienser:
2 rå tunfiskskiver
issalat
radicchiosalat
kirsebærtomater
slangeagurk
sjalottløk
avocado
jomfruolje og vineddik
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Server med baguette og en god hvitvin. Vi brukte en deilig Grüner Veltliner.

GOD APPETITT!

Bunnfisken skate, eller rokke som den også heter, har vi 7 slag av i Norge. Bildet over viser en piggskate (Raja clavata). Skatefamilien teller mer enn 200 arter. I motsetning til storskaten, som kan bli mer enn 50 kilo, blir piggskaten rundt 10. Den vi kjøpte veide 4,3 kilo, og var stor som koketoppen og vel så det! Det er ikke forbudt å omsette fisken, men den passes på; skatene bruker langt tid på å reprodusere seg, og den minker i antall.
Vanligvis får man kjøpt skatevinger ferdig skåret fra og befridd for skinn, denne ble kjøpt hel for kuriositetens skyld, og for å kikke litt nærmere på denne merkelige flyveliknende fisken. Og akkurat det å klargjøre den for bordet var ikke det helt letteste jeg har vært borti.

Skatevingen er skåret fra resten av kroppen. Egentlig en lett sak, men fordi denne hadde vært fryst ned en måneds tid plundret jeg litt; den ene ble litt mindre enn den andre fordi halvparten av fisken var mer tinet enn resten. Men ellers gikk det greit; gutta tok de to store, jentene de minste. Og det passet perfekt for oss alle fire.

Det neste var å klippe av det ytterste av «vingene». Egentlig ikke helt nødvendig, det sitter litt kjøtt helt ut, men disse var store nok til å fråtse litt. Og de ser jo finere ut etterpå.

Den største jobben var å flå av skinnet på begge sider. Med god erfaring fra forskjellige flyndrefisker gikk det ganske greit, men litt tid tok det. Det er flere måter å gjøre dette på; som på bildet med en filétkniv, eller med et lite snitt og et håndkle til å dra av skinnet med. Men på en så stor fisk er det siste ganske tungt.

Begge filétene er flådd og hver deles i to. På bildet ser du en liten flik av skinn helt ytterst. Et lite snitt med kniven så er det borte, selv om så små skinnstykker kan være vanskelige å komme under med kniven. Men som med alt annet; øvelse gjør mester!

Alle fire halve filetene, pluss et fint lite stykke fisk fra kroppen øverst bak, er klare til å brunes lett i en blanding av klaret smør og jomfruolje. Som du ser; filetene er skivet med naturens hånd.

En stor og en liten vinge passet godt i hver stekepanne. Så er det god varme i starten, 3-4 minutter på hver side, og tilslutt videresteking i 7-8 minutter på den tykkeste siden, (den med det ru overskinnet)

Og slik serverte vi denne deilige fisken med det smakfulle fiskekjøttet som du lett «skraper» av bena. Disse fine vingene er jo skivet fra naturens hånd! Bena blir som ett stort ben, de henger sammen i ett flak. Altså svært lett fisk å rense på tallerkenen. Ved siden av serverte vi mandelpoteter, asparges og Dørumsgaardsmør. (oppskrift lenger nede)

Ingredienser:
1/2 skatevinge til hver ved stor fisk
smør og jomfruolje til steking
salt og pepper
poteter
asparges
kapers til å drysse over, etter kort steking
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.

Dørumsgaardsmør eller saus om du vil
Ingredienser:
175 gram smør
1 boks Creme Fraiche
gressløk
Slik gjør du:
Smelt smøret og ha i halvparten av creme fraichen. Rør med en god visp. Sannsynligvis vil sausen da skille seg. Men ikke fortvil; ha i resten og rør videre til en homogen saus. Det går som regel bra. Hvis ikke; ha i en spiseskje kaldt vann og rør videre.  Tilslutt har du i godt med nyklippet eller tørr gressløk fra glass.

GOD APPETITT!

I 1758, året etter at legen, zoologen og botanikeren Carl von Linné ble adlet, navnsatte han hummerfamilien Nephrops. Arten sjøkreps ble til Nephrops Norvegicus: norsk sjøkreps. I dag den eneste arten i slekten Nephrops. Navnet Norvegicus ble satt fordi Norge var det eneste landet som fanget sjøkreps på den tiden. I Italia ble navnet satt til scampi. (Bildet over viser den originale oppskriften italienerne tok med seg til USA, med scampi eller norsk sjøkreps som vi sier. Oftest servert over pasta.)

Matretten Shrimp scampi (oppskrift lenger nede)

Mellom 1890 og 1920 begynte masseemigrasjonen fra Italia til Amerika. Rundt 1920 dukker en ny matrett opp: Shrimp scampi, som består av store reker tilberedt med olivenolje, hvitvin, sitronsaft, hvitløk og persille. Scampi (norsk sjøkreps) var umulig å få tak i, og den ble byttet ut med store reker:

Scampi: A Venetian term, dating in English print to 1920, that in America refers to shrimp cooked in garlic, butter, lemon juice, and white wine, commonly listed on menus as “shrimp scampi». The true scampo of Italy is a small lobster or prawn, of the family Nephropidae.
Encyclopedia of American Food and Drink, John F. Mariani [Lebhar-Friedman:New York] 1999

Scampi: (Nephrops Norvegicus) er små taggete skalldyr med hardt skall, som likner mer på hummer enn på reker, bortsett fra at de er pudderrosa av farge. En av de vanligste måtene å tilberede dem på er å sautere dem med hvitløk, løk og hvitvin. Den samme metoden ble brukt av Italiensk-Amerikanske restauranter for å tilberede reker (gamberi på italiensk), som er mye lettere å få tak i. De ble kalt «shrimp scampi», og med navnet menes reker tilberedt på samme måte som vår elskede scampi.
Lidia Bastianich, Emmyprisvinnende TV-programleder, kokebokforfatter og restauratør, som eier flere restauranter.

Chicken scampi (bildet over) er en kyllingrett tilberedt “the scampi way». Det betyr selvfølgelig ikke at det er scampi (norsk sjøkreps) i retten. Tvert i mot, det betyr at det ikke er det, akkurat som med Shrimp scampi, Lobster scampi, Scallop scampi, og Veal scampi, som alle er forlorne retter.
Søker du på nettet på navnet scampi, vil så og si alt som dukker opp vise til matretten Shrimp scampi, som altså ikke har noe annet med scampi å gjøre enn navnet. Du får nærmere 15 millioner treff på navnet scampi!

Rekeoppdretten starter

I årene 1970 til 75 ble oppdrett av tigerreker utviklet på Taiwan og i Thailand. Den spredte seg raskt til andre deler av verden, og tigerreken Penaeus monodon var i mange tiår ledende på markedet. I begynnelsen av 1990-årene begynte problemer med forskjellige sykdommer på dyrene å melde seg, (yellowhead virus i 1992 og whitespot syndrom virus i 1994). Andre sykdommer kom også etter hvert, noe som resulterte i at mange oppdrettere skiftet til vannameireker (Litopenaeus vannamei), som er det vanligste du får kjøpt hos kjedene våre i dag, men under navnet scampi (norsk sjøkreps). (Norgesgruppen untatt, de fjerner navnet scampi på oppdrettsreker.) Nærmere 40% av mangroveskogen er borte på grunn av disse rekene.

Oppdrettsrekene kommer til Norge

I 1980-årene kommer oppdrettsrekene fra østen til Norge under navnet tigerreker, (Penaeus monodon). Etter en periode med riktige navn forandres det. Trygve Åsvestad, daglig leder i Polar Seafood Norge, sa det slik til Norsk Sjømat nr. 5. 2008:

Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge, skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker.

Næringen har altså valgt å sette sjøkrepsens navn scampi på oppdrettsrekene. Og det er matsvindel!

Matsvindel, (Food fraud)

The most well-known and widely-accepted definition of food fraud was published by Dr John Spink and Douglas C Moyer of the Michigan State University in 2011 and is:

Food fraud is a collective term used to encompass the deliberate and intentional substitution, addition, tampering, or misrepresentation of food, food ingredients, or food packaging; or false or misleading statements made about a product for economic gain.
Spink and Moyer 2011

Matsvindel er et samlebegrep brukt for å inbefatte ordene tilsiktet og bevisst erstatning, tilsetting, tukling, eller feilaktig fremstilling av mat, matingredienser eller matemballasje; eller falske eller misledende påstander om et produkt med større fortjeneste som mål.

Misbranding/mislabelling

Et produkt er å anse som bevisst feilmerket når:

det er tilbudt for salg under et annet produkts navn. (ett av seks kriterier)
US Food and Drug Administration

Legal Information Institute presiserer det slik:

tilbys for salg under et annet navn; når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn.

Det er bevisst feilmerking med større fortjeneste som mål å sette sjøkrepsens italienske navn på oppdrettsreker. Og det er matsvindel.

Et eksempel

FERA Sciense, the food and environment research agency, avdekket nylig denne svindelen med Nephrops norvegicus:
Food fraud: Scampi

• Importør kjøpte scampi som ikke virket riktig
• dårlig innpakning
• uvanlig utseende på produktet
• smak – ikke som ventet
• DNA barcoding viste Metanephrops thomsoni og ikke Nephrops norvegicus
• hadde betalt for Nephrops norvegicus men fikk et mye billigere alternativ.

Akkurat som i Norge, vi får en oppdrettsreke når den norske sjøkrepsens italienske navn står på pakningen. Ett av verdens mest kjente skalldyrprodukter under navnet scampi i mer enn hundre år. Helt til smarte matamatører i Norge kom på banen og ødela denne norske råvarens ry og rennomé.

Jeg velger å stoppe her. Dersom noen enda ikke forstår hva dette dreier seg om, tror jeg håpet er ute for dem. Da burde de kanskje finne seg en annen lidenskap enn mat.

Shrimp scampi oppskrift

Ingredienser:
8-10 argentinske villreker til hver
jomfruolje
hvitvin
persille
hvitløk
smør
salt og pepper
linguine
nystekt baguette
Slik gjør du:
Tilpass selv ingrediensene til antallet du skal servere retten til. Bruk gjerne like mye smør som olje. La hvitløken surre litt i olivenoljen, ha så i hvitvin, sitronsaft og smør, salt og pepper. Kok inn litt. Så legger du i rekene, og lar de småputre 2-3 minutter på hver side. Ikke for lenge, da skrumper de inn og blir seige! Den finhakkede persillen legges i, alt røres litt godt sammen, og retten er klar for bordet. Drypp over litt av din beste olivenolje når retten er lagt opp.

BUON APPETITO!

Mange steker i olje, og mange steker i smør. Selv både steker og friterer jeg i jomfruolivenolje. Og det har jeg fått endel pepper for av de som mener det ikke går. Extra virgin olive oil tåler fint temperaturer på 240 grader, og siden de fleste frityrkokere er innstilt på 190 grader kan du trygt sette igang. Her i huset bruker vi 170 grader til fisk og skalldyr, og 190 til kjøtt. Men smaken da, setter ikke oljen smak? Du skal være en meget god smakstester dersom du kjenner smak av olvenoljen etter steking og grilling. Den kjente italienske kjøkkensjefen Martin Dalsass som driver restaurant ved St. Moritz i Sveits sprayer over sin beste jomfruolje etter at maten er grillet, nettopp for å få frem olivenoljesmaken. Og han bruker 1 000 liter jomfruolje i året til steking og fritering. Se video lenger nede. Dersom du ønsker å steke i smør, bør du klare smøret, først da er det trygt å bruke på høy temperatur. vi viser deg hvordan du klarer det.

Det meste som la seg på toppen er fjernet. Nå er det to muligheter videre; du kan helle av smøret frem til du ser bunnfallet, og avslutte der. Eller du kan filtrere smøret gjennom et sylteklede eller osteklede, det vil si du må nok minst bruke to tre stykker for å få gjort det godt nok.

Her ser du videofilmen om Martin Dalsass, som også feilaktig lærte at man ikke skal steke i jomfruolje. Noe italienske kjøkkensjefer og kokker har gjort i flere hundre år!

Smøret et filtrert gjennom kledene, og det klarede smøret ligger i kjelen. Godt nok ble det ikke, derfor må også dette helles over forsiktig for å ikke få med noe av bunnfallet.

Her er smøret helt av og det som er igjen i plastbollen er det fremdeles bunnfall i. La synke litt og prøv litt til. Det som blir igjen kaster du, det er usunt å bruke.

Og slik ser det klarede smøret ut . Nå har det en holdbarhet på rundt 7 måneder i kjøleskap, men ha gjerne Norgesglasset stående på kjøkkenbordet dersom du bruker smør til steking ofte. Fra kjøleskap må du la det stå en stund for å mykne.
Så kan du jo gjøre som vi gjorde; bruke det til snekrabbe og noen blekksprutarmer som på bildet. Med baguette.

Ingredienser:
1 kilo smør (gir ca 800 gram klaret smør)
snekrabbe
evt blekkspruthoder
baguette
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.

Velbekomme!

Hare er det lite av i området her i dag, så skal man ha tak i det må det kjøpes nedfryst. Vi kjøpte en hare og noen harelår i en kjøttbutikk utenfor Strømstad for en tid siden, her hjemme har vi ikke funnet det. Og i tillegg var var vi så heldig å få en hel hare av eldstedatter og svigersønns hyttenabo, så nå har vi kost oss med hare mer enn en gang i vinter. I dag lager vi en stor haregryte med fire harelår. Egentlig ikke så tidkrevende som det kan se ut på bildene, bare man tenker litt fremover og tar det skrittvis underveis. NB! 24 timers marinering!

Her er harelårene delt opp med en liten kjøttsag som vi kjøpte for mange år siden. NB! Trådene ble fjernet før kjøttet ble lagt i marinaden! En god kniv er også viktig.

Gulrøtter, stangselleri, løk, rosmarin, noen hele pepperkorn og enebær, laurbærblader og en kanelstang er det vi brukte til marinaden.

Væske må også til, her har vi brukt en Montepulciano di Abruzzo, forholdsvis rimelig økologisk vin fra Toscana. Et område hvor vilt brukes mye, og hvor vi selv var med på en harefestival og fikk Pappardelle alle lepre servert ved langbord. I Montespertoli.

Kjøttet har fått ligge i marinaden i 24 timer, og er klart for videre behandling. Vinen gjør kjøttet helt mørkt i fargen, og selvfølgelig veldig smakfullt.

Så er det tid for å skille kjøtt og grønnsaker. Ta kjøttet ut med en kjøkkenpinsett el. Legg urtene for seg selv. Sil av grønnsakene og behold marinaden, som kjøttet skal kokes i.

Del opp grønnsakene smått, som på bildet.

Brun grønnsakene lett i jomfruolje noen minutters tid.

Legg så i kjøttet og brun det litt før du strør over hvetemel som på bildet.

Tilslutt har du i vinen og lar alt koke på middels varme 2 til 2,5 timer. Salte og pepre etter egen smak.

Skumming er viktig. Her er skummet kommet til overflaten, og skummes med en bøyd skje. Sett på lokk og la koke videre.

Ferdig! Som du ser er kjøttet blitt veldig mørkt, akkurat slik det skal være. Så gjenstår litt plukkarbeid.

Ta ut kjøttet som på bildet.

Sil av sausen, alternativt kjør alt med en stavmikser for en tykkere saus. La det koke inn litt. Dersom du bruker en veldig syrlig vin kan du dempe syrligheten med litt god portvin. Det gjorde vi, og det ble en deilig saus.

Vi brukte oppbløtt, tørket steinsopp fra skogen her. Brun det i stekepannen i litt olje, ha i litt av kraften fra oppbløtingen og kok inn litt. Avslutt med fløte og la tykne litt.

Og slik serverte vi denne deilige, ikke alt for kraftige retten; med en god potetmos, sausen, steinsoppstuingen og erter.

Ingredienser:
4 harelår eller annet viltkjøtt
gulrøtter, stangselleri og løk
laurbærblader
rosmarin og evt salvie
1 flaske vin, ikke for syrlig
jomfruolivenolje
mel, salt og pepper
poteter til potetpuré
erter
tørket steinsopp eller annen sopp
fløte og litt portvin
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.

Forleden kjøpte vi noen rå argentinske villreker på REMA 1000, (Pleoticus muelleri). Joda, samme REMA 1000 som kjører et rått løp med vannameireker med den norske sjøkrepsens italienske navn scampi! Men, det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig; nei til oppdrettsrekene og ja til villrekene. Sistnevnte som utrolig nok også er blitt kalt argentinsk «villscampi». Hei og hu som det går!! Uansett; disse rekene er skåret opp i ryggen, og den sorte strengen er fjernet. Derfor; utrolig lette å rense. Sammen med villrekene serverte vi også bittesmå østasiatiske paddlerkrabber (Varuna litterata). Både rekene og krabbene ble fritért, krabbene også spist med «hud og hår», eller skall og innmat kanskje.

Egentlig en veldig enkel oppskrift; legg et passe dørslag over en bolle eller kjele. Legg i krabbene, dryss over mel, og blande godt. Krabbene må være tørre, bruk kjøkkenpapir. Nå er de klare for fritéringen i jomfruolje. Joda, i olivenolje, det beste å fritere i. Setter ikke smak som mange tror, ta en test selv! Rimelig er det også; filtrer oljen og bruk den inntil 10 ganger.

Så gjør du det samme med villrekene; tørk av dem, bland godt med melet, og fritér ved 170-180 grader. Legg på kjøkkenpapir for å dryppe av, og salte.

Krabbene fritérer du på samme måten, litt lenger tid enn rekene. De må bli helt sprø utvendig. Prøv gjerne underveis.

Både reker og krabber ligger til avdrypping. Salte og krydre etter egen smak. Rekene blir ikke sprø, men krabbene ble deilig sprø og med nydelig krabbesmak.

Så enkelt serverte vi dem; med en god aioli (eller bare majones), noen sitronbåter, og deilig fransk baguette.

Ingredienser:
rå argentinske villreker med skall
strandkrabber eller fryste fra innvandrerbutikk
mel, salt og evt pepper
jomfruolje
sitronbåter
baguette i skiver
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.

De argentisnke villrekene vi fikk tak i denne gangen var virkelig store og fine. Og riktig merket etter det jeg kan se. Det latinske navnet er Pleoticus mülleri, og de er fisket i Patagonia syd i Argentina. 2 kilo flotte store rå reker var det i pakningen. Og det å merke sjømat riktig er alfa og omega for forbrukeren. Bevisst og ubevisst feilmerking kan føre til store skader. Spesielt ille er den bevisste feilmerkingen, fordi den i tillegg hører inn under det som heter matsvindel.

6 store argentinske villreker ligger til tining. Disse er røde i nedfryst tilstand, i motsetning til oppdrettsrekene tigerreker og vannameireker. Fangsten er også bærekraftig, og her tilsettes hverken kjemikalier, klor, antibiotika, kunstig fòr og hormoner, eller svovelholdig konserveringsmidler i vannet før de blir fanget. Slik som man har gjort med oppdrettsreker de siste 35 årene.

Reken til venstre er det ikke gjort noe med, den til høyre har fått klippet av alle benene det forreste på hodet.

Alle rekene er ferdigklipte; alt av føtter, kjeveføtter og antenner er borte. Litt lettere å jobbe med dem slik.

Reken er gjennomskåret i midten, og den sorte strengen er fjernet (ligger på tvers midt i bildet): Nå er den klar til å åpnes bedre.

Slik ser de deilige rekene ut; de sorte strengene er borte, det er også paven, -så nå er alt unntatt skallet spisbart. Hodeinnholdet og rognen gir en deilig smak til denne enkle retten.

Jomfruolje, finhakket persille og hvitløk er blandet sammen og fått noen saltkorn drysset over. Mer trengs ikke til en rett som denne.

Sett rekene inn i en varm stekeovn (220 grader), og følg med til du ser at rekekjøttet har gått over fra gjennomsiktig til fast hvitt. Sett gjerne grillen på et par minutter til slutt, men pass på; de må ikke bli overstekt, da henger kjøttet seg fast i skallet!

Enklere kan det nesten ikke gjøres; et par sitronbåter, noen loffskiver til å dyppe i den deilige kraften, og rekene.

Ingredienser:
3 store reker hver
jomfruolje
persille og hvitløk
sitronbåter
loffskiver
Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.