Når naboen kommer innom med fjellfisk fra Hovden, er det tid for en god fiskemiddag; deilig fjellørret med tilbehør. Idag ble det litt norsk/tysk/fransk. Fisken ble lagt på en seng av sauerkraut, eller choucroute som man sier i Frankrike. Og det ble virkelig godt, trikset lå i hvordan sauerkrauten ble tilberedt.
Til venstre bak er fiskeben og skinn pluss hodene lagt i vann med løk, laurbærblad, noen pepperkorn og litt salt. Pluss noen reker. Til høyre bak, nyinnhøstede mandelpoteter fra hagen. Helt til høyre bak to bokser med god sauerkraut. Foran er fisken filetert med skinnet på. Det spiser vi med velbehag; der ligger det mye godt.
Fiskekraften får koke seg inn ca 20 minutter, så er den ferdig. Her skummes den. Tilslutt siles den av, og en boks sæterrømme røres i og oppvarmes forsiktig. Best av alt; den skilte seg ikke, og det er jo ikke det letteste med sæterrømme, men går alltid greit med crème fraiche.
Sauerkrauten er lagt i fatet; først er den blandet godt med noen enerbær, tilsatt litt hvitvin, og løk i små terninger. Og viktigst av alt; sukker. Prøv deg frem, ha først i litt; er det for lite, ha i litt mer, er det for mye er det for sent!
Over sauerkrauten legger du fiskefiletene med skinnsiden ned, salte og pepre etter egen smak, og legg tilslutt over skiver av usaltet smør. Sett i ovnen, ca 10-12 minutter ved 200 grader.
Ta av 1 fiskefilet og legg på tallerkenen din. Legg så sauerkraut ved siden av, som på bildet.
Ørret fra Hovden med sauerkraut
Og her er det lagt opp; fiskefileten over sauerkrauten med saus over. Bak mandelpotetene fra hagen, med litt dill fra hagen klippet over. Og foran deilig steinsopp og gul trompetsopp.
Ingredienser: fjellørret mandelpoteter sauerkraut hvitvin sukker enerbær salt og pepper steinsopp og traktkantarell el. Slik gjør du:
Se veiledning under bildene.
Vann ut sildefiletene som oppskriften på pakken sier. Disse var fryste spekesildfileter.
Lenge siden du har spist spekesild? Eller har du aldri likt eller smakt det? Da er jo egentlig det litt synd, for dette er nydelig mat dersom du salter ut silden akkurat passe. Også er det jo gamlemåten for å få mat til å vare på; salte den ned mener jeg. Idag var vi en liten tur i hagen og hentet inn mandelpoteter, løk, rødbeter og dill. Silden er nesten det eneste som ikke er fra hagen.
Løk, rødbeter, poteter og dill fra hagen, pluss litt sæterrømme, og en god pepperrotmajones er det som skal til.
De nyinnhøstede rødbetene ble vasket litt og kokt med skallet på, ikke skrell enda. Så en 15-18 minutters koketid og ferdig.
Spekesild med mandelpoteter og rødbeter
Så er det egentlig bare å legge opp som på bildet; mandelpoteter med litt dill og en smørklikk over, løk skåret i tynne ringer, skrellede rødbeter med en pepperrotmajones (bland pepperrotkrem fra tube med litt god majones). I midten en god klatt sætterrømme med litt kvernet pepper over. Drikke velger du selv, vi tok en liten akevitt og et glass øl.
Ingredienser: spekesild mandelpoteter rødbeter litt dill en løk sæterrømme majones og pepperrotkrem Slik gjør du:
Følg forklaringen under bilkdene.
Vi har besøkt vinprodusenten RoccaSveva i Soave, byen som er kjent for den deilige hvitvinen med samme navn, altså Soave. Denne forholdsvis store produsenten produserer også Amarone, som de fleste andre i Soave også gjør. Og årgang 2011 er et funn. Vi prøvde den til en deilig biff av indrefilet. RoccaSveva har aner helt tilbake til det 15. århundre, og i 2010 gjorde de om og restaurerte det meste til det det er i dag.
Gullmedaljevinneren Amarone 2011 selges i 0,5 og 0,75 flasker. DOC Riserva er laget med håndplukkede druer som har fått tørke i 3 måneder, og etter knusing og gjæring modner de i store eiketønner fra Slovenia i minimum 48 måneder. Dyp rubinrød farge med markerte granatstriper.
Moden bouquet med hint av moreller, kirsebær, ville bær, vanilje og krydder, sier de selv. Og med «full kropp», harmoniske fløyelstanniner, og lang avslutning. Og det stemmer helt sikkert. Vi gleder oss til å prøve!
Det første som møter deg er en hyggelig eldre mann som tar imot deg i den store resepsjonen. Det er her du får informasjon om vinene, og betaler det du måtte ta med deg.
De flotte nyrestaurerte bygningene som omkranser hele vingården er malt i de fineste «italienske» farger. Midt i bildet RoccaSvevas logo; en ridder til hest. Selve gården ligger ved foten av Castello di Soave, den fantastiske borgen som omkranser byen Soave.
Alle RoccaSvevas 150 hektar med vinmarker ligger i et omåde i høydedragene øst for Verona, her finner vi de klassiske DOC-vinene tilhørende Soave, Valpolicella og Garda. Bildet over er tatt rett utenfor borgens murer.
Vinoteket du kan handle dine viner i er stort, og svært smakfullt innredet. Her kan du i fred og ro plukke deg ut de vinene du tror du vil like, ta gjerne en prat med betjeningen dersom du er usikker på noe.
I vinkjellerne, ca 400 meter tunneller under gården, ligger vinene lagret i store eiketønnner, viner som har tatt en rekke kvalitetspriser, for eksempel Ripasso og Amarone, men også deilige tørre hvitviner, musserende og søte finner du der. De siste lagret i rekker av kjølereoler.
Indrefilet med
Amarone della Valpolicella 2011
Helt enkle men gode ingredienser; fryste erter, løk, hvitløk, persille og to store fine biffer av indrefilet fra skotsk høylandsfe var det vi fikk tak i i supermarkedet med det gode utvalget i Soave. Syre som dreper vinen brukte vi ikke, det holdt med den lille vinen selv ga oss.
Løken ble skåret i ringer, hvitløken i terninger, og løken ble grovhakket.
Løk og persille gikk i ertene sammen med vann. Så et lite oppkok og trekking noen minutter. Og selvfølgelig en god klatt smør over når retten ble servert.
Så var det å brune biffene godt, og deretter la dem få steke litt i jomfruolje og meierismør. Og ikke å forglemme å dryppe over fett med en spiseskje underveis.
I den rustikke spisestuen i det koselig lille huset vi leide, ble retten servert med et glass av den fantastiske 2011-årgangen. Jeg bedømmer sjelden vin, det overlater jeg til ekspertene; det er lett å ta feil, «komme litt på siden» for å si det sånn. Men det kan jeg si; dette var en årgang du burde prøve når den eventuelt kommer på polet! Det ser ut som de bare har 2008 årgangen i dag. Selv regner jeg meg som en noenlunde kjenner av Amarone, jeg har jo drukket den siden 1978.
Ingredienser: (2 personer) 2 gode skiver indrefilet poteter persille løk og hvitløk erter jomfruolje og smør salt og pepper Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. BUON APPETITTO!
Når de firemastede galeonene på 1500 tallet stevnet inn Genovabukten var en umiskjennelig duft av basilikum det første som møtte sjøfolkene. Båret ut til dem av vinden fra Ligurias grønnkledte åser. Da visste de at land snart var i sikte. Og at pesto Genovese sto på menyen. Det var egnens egne krydderurter som dannet basisen i det liguriske kjøkkenet, et kjøkken sterkt preget av sjøfolkenes hjemlengsel. Cucina del ritorno, eller «kjøkkenet man vender tilbake til» som det ble kalt. Men også di magro, «det magre» på grunn av den utstrakte bruken av grønnsaker.
Basilkum er lett å få til å spire, men tåler ikke kulde. Den trives dårlig under 10 grader Celsius. Ikke mange urter slår den i lukt og smak.
De store sjøfarerne med Colombus i spissen drev utstrakt handel med krydder fra Østen, men i motsetning til i Venezia, hvor krydderene ble en del av matlagingen, betraktet man dem kun som handelsvare i Genova. Derfor ble det egnens egne urter som satte prikken over i’en i matlagingen. Og den mest anvendelige var utvilsomt basilikum.
Over hele Liguria kan du finne viltvoksende basilikum. Og den riktige pesto kommer jo derfra, fra Genova.
Også idag finner man viltvoksende urter overalt i Liguria, med dufter som gir sultfølelser som bare kan tilfredsstilles i de små koselige restaurantene og bevertningsstedene i landsbyene noen kilometer inn fra kysten. Der hvor hel og halvfabrikata er ukjent, og hvor turistene er en sjeldenhet. Men også der hvor spisekartet ikke finnes, og en ti retters meny ikke er uvanlig. Nå behøver man selvfølgelig ikke reise til Liguria for å få en smak av middelhavets kjøkken, selv om det sterkt kan anbefales. Mye kan gjøres i kjøkkenet hjemme.
Det finnes mange forskjellige basilikum- typer. Her en lilla variant.
Basilikum, med det latinske navnet ocimum basilicum, hentet fra det greske basilikos som betyr kongelig, er opprinnelig en indisk krydderurt. Den var ansett som hellig og skulle følge hinduen i døden, og er et av orientens eldste legemidler og krydder. Og for en krydderurt! Du skal bare såvidt berøre planten før en velluktende og frisk duft brer seg rundt deg. Få andre urter slår basilikumens intenst gode lukt og smak. Eller dens anvendelsesområde! I medisinen ble den brukt i sårsalver, øyenvann, og mot snue. Og finfordelt skulle den være lindrende på sår. Romerne brukte den som afrodisika blandet med anis, fennikel, koriander og hvitløk.
Og her en grønn med lilla stilk. De forskjellige typene kan ha ganske forskjellig smak, og flere kommer fra andre deler av verden.
Hvor godt det virket tier imidlertid historien om. Et middel mot hoste er te trukket på basilikum, timian og irørt litt honning. Og du kan selv smaksette viner og brennevin feks gin eller vodka ved å ha i noen frø. De sveller og gir en deilig frisk smak. I maten er det bare fantasien som begrenser mulighetene. Den er det faste tilbehøret til mange tomatretter i Italia, og du kan bruke friske eller tørkede blader i; sildemarinader, leverpostei, bankekjøtt, kjøttkaker, eddik, oljer. Bland den med grønne bønner eller sukkererter, smaksett omeletter, eller finhakk og rør den inn i potetpuré.
Basilikum kan du så flere ganger utover sommeren. De tre foran er sådd noen dager før de bak.
Du finner den i grønnsakavdelingen, men du kan også dyrke den selv. I de fleste varehus og større matvarebutikker får du kjøpt planten hele året. Om sommeren anbefaler jeg deg allikevel å dyrke den selv. Basilikum er forholdsvis lett å få til, men ikke av de mest værmotstandige. Mild humusrik jord på en solfylt vokseplass er det ideelle, men sure dager under 10 grader liker den ikke. Så 5-6 frø i en jiffypotte eller i de små grønne plastpottene du får kjøpt i frøsesongen. Ferdig såjord, er ypperlig som vekstmedium. Gjerne økologisk.
Basilkum er lett å få til i drivhus, men liker ikke temperatur under 10 grader. De trives godt i drivhus. Tynn ut etterhvert.
Den beste såtiden er inne i april/mai, men også på friland i juni. Så feks 20 potter, og plant dem ut med 10 cm avstand i veksthuset. I hele juli og godt ut i august kan du så klippe det du trenger til daglig behov. I tillegg kan du lage en hel vinterforsyning pesto og fryse i småporsjoner.
Ferdiglaget pesto, med basilikum fra hagen. Her servert med olio santo på bruschetta. En litt skarp olje smaksatt med chili.
Pesto fra Genova, eller Pesto Genovese Et malerisk innslag i det gamle Genova var flåten av små båter kalt dispense ambulanti, eller «bevegelige butikker», som lå tett i tett langs bryggene. Her fikk man kjøpt alt i spesialiteter fra området. I første rekke minestrone, den tykke grønnsakssuppen med en god klatt pesto som ble tilsatt i siste øyeblikk, før den ble rørt ut og smaksatte suppen. En suppe utenkelig uten pesto. Det samme er den franske pistou.
Basilikum med matte blader. De forskjellige typene kan ha fra helt mild til svært sterk smak.
Pesto brukes ikke bare i supper, men er også et naturlig følge til pasta, gryteretter, sauser, og i potet-gnocchi som i Genova kalles trofie. Den har til og med fått sitt eget akademi i Genova.
Carpaccio, løvtynne skiver av rå ytrefilet (okse), her marinert med olivenolje, dekket med steinsopp, fint høvlede skiver av parmesan, og basilikum. Til høyre Caprese
Caprese og carpaccio Ekte mozarella har vært produsert i flere hundre år i Italia på bøffelmelk, og den produseres den dag i dag med håndkraft på flere gårder i syd. Den har en litt kraftig lett syrlig smak, i motsetning til den mildere produsert på kumelk. En populær rett er Caprese; -mozarella, basilikum, tomater og olje.
En ganske alminnelig pasta med pesto og litt ekstra parmesan revet over. En virkelig smak av Liguria.
En annen måte å bruke basilikum på er over carpaccio; løvtynne skiver av rå ytrefilet(okse), marinert med olivenolje og litt kvernet pepper en halvtime i kjøleskapet. Kjøttet legges pent opp slik at hver porsjon dekker en tallerken. Over fordeles tynne skiver frisk, eller oppbløtt tørket steinsopp. Rå sjampinjong går også bra. Og tilslutt «ostehøvlede» skiver av parmesan, og et godt dryss frisk, grovhakket basilikum.
Ingrediensene til pesto: Basilikum, olivenolje, hvitløk, pinjekjerner og parmesan/pecorino. I morteren den ferdige pestoen, i forgrunnnen to slag hjemmelaget pasta, klare til å kokes al dente.
Pesto som i Genova Ingredienser: 1 basilikumplante eller et litermål fylt opp med blader, tettpakket. 2 spiseskjeer pinjekjerner 2-3 hvitløkkløfter (kan sløyfes, men ikke gjør det) 5-6 spsk. hver av friskrevet parmesan og ung pecorino. 1,5 dl. jomfruolivenolje. salt Slik gjør du: Pinjekjerner, og olivenolje i 5-liters kanner finner du i innvandrer-butikker. Der kan du få god italiensk, spansk eller gresk jomfruolje til en rimelig pris. Brun pinjekjernene lett i en panne. Ha basilikum, pinjekjerner, hvitløk og salt i en hurtigmikser eller aller helst; støt alt i en morter. Når massen har en smidig konsistens lar du oljen forsiktig renne ned i den samtidig som du rører. Tilslutt blander du i den friskrevete parmesanen og pecorinoen. Smak på den. Liker du den litt sterkere kan du blande i en knivspiss cayennepepper. Kok pasta al dente i saltvann med en liten dråpe olje. Sil så i et dørslag og bland i pestoen. Server retten rykende varm med friskrevet parmesan over, og i en skål ved siden av. (Dersom du synes den ble for skarp; bland i litt oppvarmet fløte).
Basert på en artikkel i avisen Varden, Telemark, i 1997.
Skampi alla Bùsara er en tradisjonell matrett fra halvøyen Istria i Kroatia. Det som gjør retten litt spesiell for oss, er at den lages med scampi fra Norge, dvs sjøkreps som i sin tid ble fraktet ned og satt ut i Adriaterhavet, sannsynligvis i Kvarnerbukten. I Italia lages retten under navnet Scampi alla Bùsara, Istria var jo italiensk før. Ellers er det nesten skammelig å se hvordan norske restaurantanmeldere fortsetter å omtale oppdrettsreker som scampi i avisene de boltrer seg i. Verst er VG og Aftenposten, men heller ikke Dagbladet slipper fri. En svært arrogant oppførsel mot norsk sjøkreps. Mens Norgesgruppen altså ser ut til å fjerne pakningene med «scampi» fra frysediskene sine, fortsetter de to andre av de tre norske matkonkurrentene ufortrødent videre med scampitøyset.
Disse pakningen får du ikke i Norge, kanskje bortsett fra hos noen grossister/importører. Dette er råfrosne små scampi (sjøkreps) fra Holland, men innkjøpt i Italia. En størrelse som går godt til denne retten.
Som med mange andre tradisjonelle retter er det flere versjoner også av denne, men det som alltid må stemme er dette; scampi kokt i en saus med hvitvin og daggammelt brød, med eller uten tomater, vi har valgt uten. Retten er relativt enkel å lage, selv om det er litt pusleri med små scampi. Dette er en rett hvor du spiser med fingrene, og slikker dem underveis, så en skyllebolle med en sitronskive er å anbefale.
Plasten er tatt av, slik ser scampien ut; congelati som det heter på italiensk, vi sier fryst, fryst og isglasert passer kanskje enda bedre. (Con gelati betyr med is)
Hver sjøkreps deles på langs, og paven og den sorte strengen fjernes. Hodeinnholdet beholdes, det skal sette smak til retten.
Med en kniv, gjerne baksiden, gjør du et lite slag mot klørne for å knuse dem litt, klokjøttet skal også sette smak. I disse små sjøkrepsene er det allikevel for lite kjøtt til å spise det, men suge ut litt godt går bra
Puuh! Alt er renset og klargjort. Så skal de få kose seg litt i en kjele med olivenolje (jomfruolje), en hvitløkkløft og en tørket liten chili.
Her blander deilige smaker seg, hvitløkkløften og chilien kaster du etter at du har tatt ut all krepsen for å fortsette. Du må selv blande alt med et par skjeer el.
Nå har du i jomfruoljen og brødet i små, små terninger, finhakket med kniv, eller «knudret» ut med hendene. La det putre litt, men ikke bli brunt.
Hell i hvitvinen og la brødsmulene absorbere den.
Legg scampien tilbake og bland lett med brødsmulene.
Tislutt har du i den italienske persillen, og blander alt forsiktig igjen.
Skampi alla Bùsara
Og slik serverer du denne retten: en skyllebolle med en sitronskive og et godt glass hvitvin er det som skal til, her en Soave fra Veneto.
Ingredienser: (2 personer) 1 kilo rå scampi (norsk sjøkreps) 3-4 ss daggammelt brød i små terninger 0,8 dl hvitvin 1 ss hakket italiensk persille 1 liten tørket chili 1 hvitløkfedd jomfruolje salt Slik gjør du:
Det enkleste her er å følge teksten under bildene
Omtrent slik ser et godt stykke flank steak ut, en utskjæring som ikke har vært vanlig her hjemme på bjerget. Et stykke som egner sg godt som roast beef for eksempel.
Av og til kommer det nye utskjæringer av kjøtt, for kort tid siden kom culotte, så kom flank steak. Men ingen lærer forbrukeren å bruke de nye utskjæringene, det går litt for fort i dag. Skal butikkene selge må folk vite om det! Ellers selger det ikke, så enkelt er det vel. Hvor mange vet at culottestek skal skjæres opp på en helt spesiell måte? Eller hvordan flank steak kan tilberedes? Begge er egentlig gode utskjæringer, for de som liker kjøtt må jeg vel si, for kjøtt er jo ikke helt in hos alle for tiden. Selv unner vi oss et godt stykke storfe av et eller annet slag av og til. For uansett; godt er det. Så hvorfor ikke prøve deg på en flank steak?
Her ser du fransk oppskjæring, med flank steak (flanc) under og nesten bakerst i bildet. Foto: 180degrèsf.blogspot.no
Kjøttstykket er trimmet litt for fett og sener, krydret med salt og pepper, lagt i et ovnsfast fat med jomfruolje under, og sprayet eller dryppet over.
Flank steak kan du grille, pannesteke, braisere eller ovnsgrille, bruke i fajitas, men gjerne også koke til gryteretter. Kjøttet har godt med bindevev, og en kjernetemperatur på 65 til 68 grader går bra, eller 4-5 minutter på hver side hvis du griller det.
Kjøttet begynner å få farge, følg med og «trykk» deg gjerne frem for å kjenne når du mener det er ferdig. Eller som sagt; bruk et steketermometer. Smaken er god på grunn av fettmarmoreringen, og ikke noe dårligere enn ytrefilet dersom det er tilberedt riktig. Etter min smak!
Vi lagde bare en enkel salat med det som var modent i hagen, og det er alt på bildet untatt hvitløken.
Løken stekte vi i jomfruolje før vi hadde den i salaten. Litt mildere og like god. Stekeoljen fulgte med.
En helt enkel salat passer godt, her er alt blandet, og litt sherryeddik er blandet i.
Flank steak med salat
Kjøttet er ferdigstekt og skåret opp på tvers av fibrene, i ikke for tykke skiver. Et deilig, smakfullt og godt al dente-kjøtt. En biffkniv hjelper på akkurat det?
Ingredienser; 1 fin flank steak salat etter eget valg; tomat, persille, salat, løk og hvitløk feks salt og pepper jomfruolje og eddik Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Server gjerne med gode mandelpoteter eller pommes frites!
Mange liker å prøve nye råvarer eller stykninger, og det kan jo gi gode matopplevelser. Noe av det beste kjøttet du kan få tak i er kanin. Ikke så vanlig hos oss, og dyrt er det dessverre. Kjøttet på bildet er kjøpt i den lille byen Soave i Veneto, hvor vinen Soave kommer fra. Så hva er vel mer naturlig enn å prøve kjøttet kokt i nettopp Soave. Et magert og meget smakfullt kjøtt de fleste kan spise. Sunt og godt som det heter.
Brun først de fine kjøttstykkene i jomfruolje med litt salt og pepper. Noen minutter til de er lett brune overalt holder.
Legg så stykkene i en kjele av litt størrelse for å få plass til det som skal gi smak til retten.
Så har du i en god blanding av vin og vann, her Soave fra den lille byen vi bor i, litt øst for Verona. La alt putre 5 – 10 minutter.
Stekefettet heller du i og skraper ut med en slikkepott. Også det skal sette smak til retten.
Så er det grønnsakenes tur, her har vi brukt en fennikel, noen kirsebærtomater, litt purre, en løk og et par hvitløkkløfter, 2 gulrøtter og bladpersille (som skal klippes over tilslutt). Vi brukte også en buljongterning, i mangel av ferdigkokt kraft.
Hakk og skjær opp grønnsakene som på bildet, buljongterningen brekker du opp og har i kjelen, vi brukte en kyllingterning.
Kok opp og la alt få koke en 45 minutters tid. Vel koke, småputre er det vel riktigere å si kanskje.
Retten er ferdig. Dersom du ønsker en tykkere saus kan du bruke litt maizena utrørt i vann og kokt inn, alternativt litt hvetemel. Vi hadde hverken maizena eller hvetemel, så vår saus ble kanskje i tynneste laget. Men smaken er jo der da!
Kanin i soave
Og slik la vi det opp, med skrelte poteter skåret i båter. Ved siden av serverte vi samme vinen som i retten; en Soave fra Bolla. For oss tok det bare noen minutters gange til alle de små og store vinprodusentene i den lille koselige byen.
Ingredienser: kaninkjøtt 1 fennikel noen kirsebærtomater litt purre en løk og et par hvitløkkløfter 2 gulrøtter, og bladpersille (som klippes over tilslutt) en buljongterning vin og vann poteter jomfruolje Slik gjør du:
Brun kjøttstykkene godt, del opp grønnsakene i passe store biter, og løken og hvitløken i skiver. Legg kjøttet i en kjele, hell over stekeoljen. Dekk kjøttet med halvparten vin og vann. La alt småputre 45 minutter. Skrell og del opp potetene i litt store biter. Kok dem, og legg opp som på bildet. Jevne sausen etter egen smak. Klipp over persille tilslutt. Server med en god vin.
Nå er det ferdige sildefileter å få i butikken, Meny her hos oss. Og den sjansen lar vi ikke gå fra oss. Dersom du aldri har spist sild anbefales du sterkt å prøve denne deilige, noe fete fisken. Clupea harengus navnet Carl von Linné ga den. Eng: Herring, Fr: Hareng Ty: Hering, It: Aringa. Silden inneholder 14 g fett; 5,9 gr. enumettede fettsyrer: 3,3 gr. flerumettede, og 2,9 gr. mettede. Stekt på den enkleste måten er dette en hverdagsdelikatesse.
Her er det du trenger; Persille; finhakket og litt til pynt, en hvitløkkløft eller to, sitron, kapers og sammalt rug til stekingen, og litt olje eller smør til steking.
Først skyller du filetene, så salter og peprer du dem etter egen smak, og tilslutt vender du dem i melet. Du kan gjerne blande salt og pepper i melet istedenfor å salte direkte.
Stek dem først med skinnsiden ned, så på kjøttsiden til de er fint lysebrune som på bildet over.
Kok skrelte mandelpoteter ferdige, mos dem og bland i smør, den pressede hvitløken, revet muskat og den finhakkede persillen. Gjerne en skvett fløte dersom den ikke får myk nok konsistens.
Ingredienser: 6 sildefileter til 4 personer (1 1/2 hver) persille; finhakket og litt til pynt en hvitløkkløft eller to, sitron kapers sammalt rug litt olje eller smør til stekingen smør til potetmosen tyttebærsyltetøy mandelpoteter Slik gjør du:
Skyll av sildefiletene og «pat» litt tørre med kjøkkenpapir. Salte og pepre lett, og vend i melet. Stek først med skinnsiden ned, så kjøttsiden til godt lysebrune. Kok mandelpotetene, mos dem og bland i persille, presset hvitløk, smør og persille. Legg opp som på bildet, press noen dråper sitron over fisken, og dryss over litt kapers.
Foran vellagret fra Haadem, bak lagret fra Wangensten. Gode begge to, men Haadems går av med seieren. Vel, helt vellagret var den ikke dersom du liker litt kraftig smak, men nydelig var den; rund, men også passe syrlig, og med fin nesten smørevillig konsistens. Denne skal det kjøpes mer av. Servert med mandelpoteter og purre fra hagen. Løken var innkjøpt for anledningen. Sæterrømme hører med.
Vi hadde rakfisk i går, en fra Rema 1000 og en fra Meny. Det vil si Wangenstens fra Rema og Haadems fra Meny. Egentlig spennende å sammenligne. Den ene sto det lagret på, den andre vellagret. Vel, vel, vel, var den vellagrede vellagret? Ikke som før kanskje? For meningene om tilberedning og servering er jo like mange som det er rakfiskspisere. Rakfisk er gjæret fisk. For noen skal den lukte og smake sterkt. Andre vil ikke ha lukt i det hele tatt, men den skal allikevel smake. Noen skal ha den mild, og atter andre godt saltet.
Rakfisk fra Noraker gård for mange år siden. Da vellagret var vellagret. Denne hadde ligget 9 mndr. på kjølerom ved 1 grad C. Nyydelig. Servert med et glass kald Riesling auslese. Enda bedre går Sauternes
De forskjelliges smak går altså fra det godt gjærede og derved kraftig luktende og smakende, gjennom det mildt luktende og smakende, til det salte eller det spekede. Fra det smørevillige, gjennom det bløte men ikke smørevillige, og over til det faste. Men går det an å få et produkt så mangfoldig da, spør kanskje noen. Både ja og nei må vel svaret være.
Ishavsrøye fra Annes kjøkken. Med spesialitetmerket. Skinnet er på, så du må ha en skarp og god kniv. Røye er ikke ørret i så måte! Men god var den.Hel fisk fra spann. Stikk fingeren under snittet du ser ved hodet og dra den bakover under skinnet. Mye enklere enn med kniv!Når du har fjernet skinnet på begge sider med fingeren, legger du fingeren igjen øverst ved hodet, da imellom fileten og benet, og drar deg gjennom fisken. Fri fra benet!
Når fisken rakes skjer det en spaltning av protein og fettstoffer under påvirkningen av saltet. Det vil si at det skjer en gjærings og modningsprosess. Fisken råtner ikke som mange ser ut til å tro. Men, -under denne prosessen utvikles det sterke gasser, og den lukten liker ikke alle. Og jo mere rak, dess mer lukt og smak.
Renset rakfisk fra spann foran, raket ishavsrøye bak. Med tradisjonelt tilbehør; rødløk, purre, her mandelpoteter, rømme, flatbrød og en god klatt smør.
Lukt, smak og konsistens er helt avhengig av mengden salt, hvor rengjort fisken er, hvor lenge den rakes, under hvilken temperatur osv. Og når vi også vet at alle har sine spesielle, egne knep, forstår vi denne delikatessens mangfold. Den vanligste fisken å rake i dag er ørret, røye og sik. Tidligere ble også harr og abbor raket. Ifølge ekspertene gir fisk på mellom 400 og 500 gram det beste produktet. I tillegg til at den må være fet og jevnstor.
Rakfisk og Sauternes
Tradisjonelt serveres øl og akevitt til rakfisk og lutefisk. Prøv en fyldig, edelsøt hvitvin iår. En Sauternes, eller en tysk eller østerriksk beerenauslese. Den mektige sødmen fra edelråtne druer, og den spesielle syren i vinen er perfekt til både rakfisk og lutefisk. En garantert smaksopplevelse. Server den ved 4-5 grader C.
Rakfisk (villfisk) fra Hardangervidda. God, men noe anderledes enn Valdresfisken.
Slik kan du lage rakfisk til neste jul (i år er det for sent):
Rakfisk:
Ingredienser: 5-600 g. grovt salt og 100 g sukker til 10 kg. fisk. Slik gjør du: Rens 4 – 500-grams jevnstor fet ørret eller røye (som ikke må ha vært i berøring med jord) . Fjern blodrand og tørk fisken med et kjøkkenpapir. Gni inn en trebutt med salt, eller strø salt i bunnen av en plastdunk. Gni inn buken med salt og legg fisken litt på skrå, lagvis med hodene ut mot kanten av butten. Strø en teskje sukker og en håndfull salt over hvert lag.
Legg over et par fjeler med noe ikke for tungt som lodd. Fisken laker seg selv. Du kan legge i fisk etterhvert som du fisker den i løpet av en uke. Gjæringen må skje uten luft, dvs. under laken, og ved 4 – 6 grader. Det må alltid være lake over fisken. Vær ikke redd for lukten av gjæret fisk, det er gjæringen som gjør den rak. Skift ut laken og bruk mer salt dersom du vil ha salt -eller spekefisk. Hvis det er for varmt vil fisken bli rak for tidlig, og gå i oppløsning. Er det for kaldt blir det saltfisk. Temperaturen må være jevn.
Før servering snitter du fisken ved hodet og fra gattåpningen til halen. Dra av skinnet fra hodet til halen, og skjær vekk finnene. Server den med ringeriks -eller mandelpoteter, finhakket sjalottløk og kviteseidsmør. Dersom den er salt bruker du usaltet smør (ikke smeltet). Kling og lefse er også godt. NB! For sterk eller salt fisk kan vannes ut i litt melk.
En helt enkel rakfisktallerken. Her er det fjorårets Wangensten som prøves. Vellagret? Vel, ikke som den bør være. Og helt til slutt; vellagret med Gulløyepoteter. Helt nydelig.
Denne retten er superenkel å lage, og smaker deilig. Enkle råvarer og ingredienser, og ikke dyr heller. Det hender jo at det er tilbud på kylling! Vi bruker ofte økologisk kylling fra Holte gård i Drangedal, og når vi får tak i det; små 3-400 grams vårkyllinger. Men i dag altså; kylling på tilbud.
Del opp kyllingen i 2 lår og 2 bryst, som du deler opp igjen når du lager retten. Resten av kyllingen fryser du ned, enten til kraft, suppe eller grillsnacks.
Så skreller og deler vi opp mandelpoteter, som skal få steke med i retten.
Små søte, deilige kirsebærtomater, og vårløk hører med, og gjør denne enkle retten smakfull.
Alt er klart for det ildfaste fatet, la gjerne potetbitene ligge i kaldt vann før du skal bruke dem, tørk da av med kjøkkenpapir.
«Smør» det ildfaste fatet med jomfruolje før du begynner å legge i det som skal være med i retten. Først legger potetene og løken pent utover i fatet. Salte og pepre gjerne litt nå. Så er kyllingen delt opp og lagt i. Krydre gjerne litt her også, eller vent med krydringen til du har lagt opp alt.
Tilslutt legges de halverte tomatene over, her er også litt rosmarin og koriandergrønt klippet over. Ferdigstekt! Du trenger absolutt ikke å brune kyllingbitene tørre, stekt slik som her blir de saftige og gode. 25 minutter på 250 grader, gjerne under lokk som vi gjorde. Så 25 minutter på 200 grader.
Og slik blir denne deilige retten lagt opp. Noen dråper balsamico gjør seg, litt mer syre enn de søte tomatene gir, er bare godt.
Ingredienser: 1 kylling, oppdelt kirsebærtomater vårløk mandelpoteter jomfruolivenolje salt og pepper litt grønne urter; rosmarin og koriander for esempel Slik gjør du:
Her kan du lett følge teksten under bildene. Velbekomme!
Sjøkreps er in igjen. Og en av oppskriftene jeg falt for er denne sjøkrepssuppen. I en bok helt fri for «scampi». For alle med god matkunnskap vet at det er norsk sjøkreps som er scampi: Nephrops norvegicus, ikke oppdrettsreker. Foto: Geir Mogen
Reneé Fagerhøi har laget kokebok. Reneé, som gikk til topps i Top Chef, ligger ikke på latsiden; 4. mars slippes boken. Den utgis på Falck Forlag, Christer Falcks eget! En bok litt utenom de vanligste kokebøker; en bok med et mangfold av spennende oppskrifter, hvor kultur og matkultur går hånd i hånd, en bok hvor lokalmat og Matmerks spesialitetmerker heller ikke er glemt. Men også en bok med oppskrifter som tar deg langt utenfor Norges grenser, ledsaget av små historier fra Reneés eget liv. En bok som innbyr til prøving. En bok for deg og meg. (Pressemelding lenger nede!)
Smakfulle bilder og design
Rekehoder med chipotle. Foto: Geir Mogen.
I tillegg til flott layout, er boken spekket med smakfulle bilder som helt sikkert pirrer ganen hos de fleste av oss. Hva med denne artige lille saken her: Friterte rekehoder med chipotle? Rekehoder er jo noe vi vanligvis kaster eller bruker til kraft, men hvorfor ikke gjøre noe spennende ut av dem. Akkurat det har Reneé gjort. Her er pressemeldingen i WORD: Fritter shjiten_presse pdf (1)
Gjennom hele boken er oppskriftene gjennomført beskrevet og lette å lese; i klar sort/hvit layout. Gjerne med en liten historie fra oppveksten, eller som her; litt kulturell sammenligning.
«Det er tøft å bruke rekehoder», skriver Reneé, og viser til tøffe Frida Kahlo; den meksikanske maleren som gikk i bukse da bukse var forbeholdt menn; Frida med de mørke litt buskete øyenbrynene, Frida med blomster i håret, Frida som gikk sine egne veier.
Denne enkle lille retten skal iallfall prøves neste gang vi har ferske, store norske reker. Til ære for Frida og Reneé!
Den glemte blodmaten
Blodpølse med mandelpotetstappe og karamellisert løk med eple. Foto: Geir Mogen.
For meg som har passert middagshøyden og vel så det, er det kjærkomment å se igjen barndommens blodpølse,som svært få spiser i dag. Som ung skolegutt på Tåsen gikk jeg jo daglig hjem til Nordberg fra skolen, ofte var jeg innom slakterbutikken på veien, og kjøpte med meg blodpølse eller blodklubb. Neppe samme oppskriften som her, men god var den, spiste den gjerne med sirup og pepper. Reneé serverer den med mandelpotetstappe og karamellisert løk med eple. Hele 4 oppskrifter med blodmat har Reneé med. Så her dere unge; sett i gang. Dette er GODT.
Ost i kopp. Foto: Geir Mogen.
Ost i kopp heter denne fondueretten. Kanskje ikke slik jeg ville hatt den på spisebordsduken, men her er det det flotte bildet som fremhever denne retten som har vært borte i mange år. En spennende måte å bruke ost på. Flere kjemper forøvrig om å ha tittelen «oppfinner» av retten; Sveits, Frankrike og Italia for eksempel. Som den Italiafrelste jeg er, holder jeg en knapp på Italia og Fonduta, laget med Fontina.
Ikke glemt
Heller ikke lokalmat og Matmerks spesialitetmerke er glemt. Her retten Nyr og agurk med Nyr fra Grøndalen gård. Også flere merkeprodukter fra Røros er med. Foto: Geir Mogen.
dEn kultiverte svinesnitsel?
Svinesnitzel med amerikansk blanding og brunet smør. foto: Geir Mogen.
En artig vri; svinesnitzel med amerikansk blanding og brunet smør. Ja hvorfor ikke? Amerikansk blanding fra bunnen av gjør seg sikkert til denne retten med ansjosfileter som på wienersnitsel, laget med svinekjøtt i stedet for kalv.
«Dersom Knut Hamsun hadde gått på kafé, ville han ha bestilt svinesnitzel med bruna smør og ansjos, tror jeg. Litt hverdagsluksus. Det hadde kledd ham», skriver Reneé. Ja, kanskje det? En liten kultivert honnør til forfatteren kanskje?
Lett å finne frem i
På side 7 finner du en innholdsfortegnelse som er lett å finne frem i, og bakerst på side 223 en ordliste som tar deg gjennom de kanskje litt mer ukjente navnene og begrepene. Alt i alt en bok mange vil like tror jeg.
Reneé, Christer og medhjelperne har laget en bok de kan være stolt av!
Noe av det beste vi har er kjøtt av reinsdyr. Så hvorfor spiser vi ikke mer av det? Sannsynligvis fordi prisen er for høy, rundt 600 kroner kiloen er ikke hverdagsmat. En idé er kanskje å prøve ytrefilet istedenfor indrefilet dersom du vil ha en god lørdagsmiddag? Da sparer du noen kroner. Akkurat det gjorde vi, og konklusjonen er klar: like mør, og minst like god i smak som lillesøster eller bror. Og enkel å tilberede.
En fin ytrefilet av reinsdyr er delt i to. Ingen avpussing trengtes, den var klar for stekepannen. Et nydelig kjøtt, hadde det ikke vært for den høye prisen. Såvidt jeg vet er det nok reinsdyr.
Krydringen er ferdig; salt og pepper, litt kjøkkensjef Natvigs krydder, et dryss med løkpulver, og litt steinsoppulver. Mer trengs ikke, dersom du ikke har eget viltkrydder da. Både bitte litte grann kanel, og litt finkvernet enerbær går også bra.
Så i jomfruolivenolje eller smør, med kryddersiden ned. Stek to-tre minutter på hver side, kjenn gjerne med tommelen. Eller stek slik du er vant til selv. La hvile 5-10 minutter.
I dag tok vi noe så enkelt som aspargestopper, og aspargesbønner som var blanchert et minutts tid. Stekes i jomfruolje med en pose blandede salatblader og noen rosmarinnåler. Dryss over litt salt.
Veldig enkel saus; to-tre spiseskjeer creme fraiche og litt krydder; steinsoppulver og et dryss revet muskatnøtt. Avrund med en skje smør som blandes i uten å putre eller koke, og en teskje god balsamico.
Ingredienser til to: 1 ytrefilet av reinsdyr mandelpoteter, skrelte aspargestopper og aspargesbønner 1 pose feldsalat eller blandede salatblader
creme fraiche jomfuolje og en skje smør noen rosmarinnåler, hakket 1 kirsebærtomat til pynt Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. Vi spanderte en Campifiorin 2014. Vel bekomme!
Å lage smør hjemme er egentlig ikke vanskelig, og det smaker selvfølgelig mye bedre enn det du kjøper i butikken. Ikke for det; det finnes masse deilig smør å få kjøpt, men det er liksom noe eget med det vi lager selv. Og med et godt brød til, smaker både brødet, smøret og kaffen mye bedre! Mener nå jeg da.
Når kulturmelken og fløten har fått stå i romtemperatur over natten pisker du den til den skiller i smør og smørmelk (buttermilk).
Smøret samler seg etter hvert i klumper, og da heller du fra smørmelken og erstatter den med samme mengde vann.
Pisk litt til, og hell vannet fra. Gjenta dette et par ganger. Elt så smøret godt, til alle vannrester er presset ut. Tilslutt salter du etter egen smak. Dersom du liker et litt mer orange smør, kan du ha i litt gulrotsaft.
Tilslutt har du smøret i en egnet form. Vi har fine smørformer fra Sveits, fra den tiden vi produserte ost. Og da blir de jo riktig så fine.
Kan du tenke deg noe bedre enn en rykende varm kopp kaffe med hjemmelaget smør og brød. Gjerne også hjemmelaget pølse dersom du har det. Eller som her; noen skiver god salami.
OPPSKRIFTEN PÅ DET DEILIGE BRØDET FINNER DU VED Å SØKE PÅ BRØD I SØKEFELTET!
Ingredienser: Smør (300 gram) 1 l. fløte 1dl. kulturmelk(evt. yoghurt) 1 teskje grovt salt Slik gjør du:
Dagen før blander du fløten med kulturmelken og lar stå i stuen (ca 23-24 grader) i 24 timer. Så pisker du (miksmaster) den syrnede fløten til den skiller i smør og kulturmelk. Når smøret samler seg i klumper heller du fra smørmelken og erstatter den med like deler vann. Pisk litt til og hell vannet fra, gjenta dette et par-tre ganger. Tilslutt elter du smøret godt så alle vannrestene presses ut. Tilsett salt etter egen smak. Ønsker du en fin farge kan du røre i litt gulrotsaft.
Jeg er glad i ost som smaker, og det kan jeg love deg at disse gjør. Bildet er fra 1998, ostene er danske, men heller ikke i dag får du tak i slike oster, bortsett fra i noen helt få spesialforretninger. NB! DISSE ER IKKE HJEMMELAGET!
For mange år siden, det vil si i 1998, begynte jeg å lage ost hjemme på kjøkkenet. Jeg kjøpte inn et ostesett fra Dansk Hjemmeproduktion til noen hundre kroner. Oppskrifter fulgte med. Så i 2000 begynte jeg prosessen frem til å leve av osteproduksjon. I 2001 var det i gang. Nå er det ikke det som er tema i dag, det får bli en annen gang. I dag skal vi kikke litt på hjemmelaget ost i eget kjøkken, med en oppskrift på deilig hjemmelaget ferskost.
Alle ostene er hjemmelagde. Fra venstre blåmuggost (Castellotype), Maribo(den runde), i glassene feta i olje med urter, og feta i saltlake. Helt til høyre Havarti. I midten foran en porsjon feta i saltlake, og i keramikkformen hjemmelaget smør.
Det er absolutt ikke vanskelig å lage ost, men å få den i god kvalitet hva smak og konsistens angår, kan være noe mer vanskelig. Litt trening hjelper.
På bildet over lager jeg ost i kjøkkenet i 1998. Dette skal bli ferskost som skal tilsettes forskjellige smaker. Ostemasse fjernes, og igjen er bare myse som du for eksempel kan koke opp til ricotta.
Her er ostemassen «skåret» i små terninger, og fylles i former. Dette skal bli en modnet fastost. Pressing og salting er også med på å gi osten riktig konsistens og smak.
Til venstre i bildet ferskost med krydder og gressløk. Lag dine egne smaker med osten; det meste av krydder og urter kan brukes. Du selv avgjør dine egne favoritter.
Oppskrift på ferskost:
Ingredienser:
Fløteost (ca. 1 kg.) 1 l. kremfløte 1 liter melk 1 spskj. kulturmelk(evt. yoghurt) ½ ml. osteløpe (fås på apoteket) Slik gjør du:
Hell melk og fløte i en tykkbunnet kjele og varm opp til 25 grader. Tilsett kefirmelken under omrøring, og la alt stå lunt i 6 timer med lokk eller et håndkle. Så tilsetter du ½ ml. osteløpe oppløst i litt kaldt vann og lar stå lunt 6 timer til. Tilslutt avkjøler du ostemassen og heller den gjennom et osteklede(fås i stoffbutikker) og lar den avsile til passe konsistens i kjøleskapet. Den ferdige osten kan du tilsette favorittkrydderne dine eller feks., hvitløk, løk, dill osv.
Sjøtunge er en av de fiskene det av og til svindles med i Norge; retter blir tillaget med fileter og kamuflert med masse tilbehør, men det er IKKE sjøtunge du får. Det kan for eksempel være smørflyndre, ferskvannsoppdrettsfisken Pangasius og andre. I denne oppskriften er det sjøtunge som brukes, Dover sole som den er kjent som over hele verden. En av verdens absolutt beste saltvannsfisker.
Slik ser sjøtungen ut, her overside til venstre og underside til høyre. Avlang på en helt annen måte enn de fleste andre flyndrefisker, og ikke så lett å håndtere; den glir ut av hendene dine fordi skjellene går «feil vei» på en måte.
Skinnet er flådd av, så er det å skjære ut filetene med en fileteringskniv. Du kan enten skjære dem ut som hele eller doble fileter, eller som her; som halve fileter. Og da blir det to store og to litt mindre fileter på hver fisk. Avskjæret lager du kraft av.
Filetene ligger og tørker av litt på kjøkkenpapir. du kan gjerne salte og pepre litt etter egen smak nå.
Alle filetene er vendt i mel, og stekes i jomfruolje. Stek dem lett brune, de er lette å snu på grunn av det faste fine kjøttet som ikke skiver seg.
Som tilbehør hadde vi noe så enkelt som asparges, en litt stor vårløk og soltørkede tomater.
Mens aspargesen og vårløken får koke sammen med mandelpotetene, putrer de soltørkede tomatene i en blanding av jomfruolje og en god hvitvin. La koke inn litt.
Kok kraft på fiskeavskjæret. Ha i løk under kokingen, smak til med salt og pepper. Bruk gjerne litt fiskebuljong fra flaske el. for kraftigere fiskesmak.
Ingredienser: til 2 personer 2 ikke for store sjøtunger 8-10 vongole til hver 2 vårløk 4 asparges soltørkede tomater jomfruolje kraft kokt på avskjæret 2 ss creme fraiche salt og pepper Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene. GOD APPETITT!
Mange matkjennere over hele verden utenfor Norge regner norsk sjøkreps som verdens beste skalldyr, under det italienske navnet scampi. Her hjemme svindles det over en lav sko med navnet. Og Norge er opphavet til svindelen. Bildet over viser den opprinnelige italienske scampioppskriften.
Fiskebryggen i Bergen har klart det kunststykke å selge norsk sjøkreps for 200 kroner kiloen, mens tigerreker går for 350 kroner. Verdens kanskje beste skalldyr selges altså for 200 kroner, mens oppdrettsreker som har vært medansvarlig for at 40% av verdens mangroveskog (i følge WWF) er borte, går for 350 kroner. Ikke nok med det; bergenserne bruker den norske sjøkrepsen verdenskjente italienske navn scampi på rekene. Med Mattilsynets velsignelse! Snakk om kunnskap om det de driver med for å ta ut mer penger! Det uthevede bildet øverst; plakat fra fiskebryggen. Foto: Aller Media/Dagbladet.
Vi tar med den originale italienske oppskriften på scampi (norsk sjøkreps). Her er sjøkrepshalene vridd av, hode og klør fryses ned til en god kraft.
Dette er gjort for å spekulere i det verdenskjente italienske navnet scampis ry og renommé! I løpet av de siste 40 årene er 40% av verdens mangroveskog borte i følge World Wildlife Fund. På grunn av uvettig oppdrett av reker! En katastrofe større enn regnskogens sier flere eksperter.
Regnskogen som vi har gitt mangfoldige milliarder kroner til for å redde! Snakk om dobbeltmoral; men typisk norsk.
Scampi, den originale oppskriften
Skallet på sjøkrepshalene er fjernet, og det er også den sort strengen som du ser til høyre i bildet.
Da italienerne begynte innvandringen til Amerika mellom 1890 og 1920, tok de med seg mange av oppskriftene sine fra hjemlandet. Denne fra 1920 skal være den opprinnelige oppskriften på deres elskede scampi, som altså er norsk sjøkreps. Den danner grunnlaget for oppskriften på retten Shrimp scampi, som de kalte den fordi de ikke fikk tak i sjøkreps. Navnet viser til at retten IKKE er med scampi, men med reker som et substitutt.
Så enkel var retten, mer enn dette trengtes ikke; hvitløk, løk, olivenolje, hvitvin og litt persille. Noen brukte også lit smør.
I Norge fant «bransjen» ut at det var mulighet for å tjene ekstra på oppdrettsrekene. Derfor «valgte» de seg sjøkrepesens mest kjente navn scampi. Svindelen var i gang, 100% gjennomført, som det eneste land i verden. I Nephrops norvegicus hjemland Norge!
La først hvitløk og løk få putre litt i olivenoljen.
Og en samlet norsk matbransje hegnet og hegner om svindelen. INGEN har turt å ta det opp i full bredde; «det er bare blitt slik»!
Food fraud:
Food fraud is the act of purposely altering, misrepresenting, mislabeling,substituting or tampering with any food product at any point along the farm–to–table food supply–chain. GARY C. SMITH, PH.D., MEMBER OF THE BOARD OF DIRECTORS FOR FSNS.
Du skjønner tegningen!
Så har du i de rå sjøkrepshalene og hvitvinen. La dette småkoke i 4-5 minutter før du tilsetter litt grovhakket italiensk persiller. Ferdig!Verdens best skalldyr fortjener verdens kanskje beste musserende; Franciacorta. I sterk konkurranse med Champagne. Server med kraften til å dyppe brødet i, i en egen bolle.
Ingredienser: sjøkrepshaler jomfruolje hvitvin hvitløk løk persille bondebrød eller baguette i skiver Slik gjør du:
Følg forklaringen under bildene.
I butikkene har de begynt å selge culotte, en stykning veldig vanlig i Danmark, og deilig hvis den er riktig tilberedt. Du får den både fra kalv og ku/okse. Men også lammet har culottestykning. Vi har prøvd med hvitløk og grillet hvit asparges.
Og slik ser lammeculottene ut, her med ben. Krydre godt med salt, pepper og litt revet appelsin og sitronskall på fettsiden, så er den klar for stekeovnen. Du kan gjerne brune dem litt først, alternativt rett i 200 graders ovn som vi gjorde.
Sett i steketermometer, ha i litt olivenolje og en skvett hvitvin pluss noen hele appelsin- og sitronskiver. Steketermometer på 70 grader eller mer litt avhengig av hva du liker selv. NB! Stykket trenger en del steking, mer som lammestek.
Nesten ferdig, en timankvist ble lagt i ovnen etter 10 minutter. Kraft siver ut av kjøttet og er med på å lage en god basis for en deilig skysaus. Ferdig! Som du ser er stykkene to trekanter:. Du skjærer dem i skiver slik: Først tversover fra «tuppen» og inn til midten, derfra skjærer du langsmed stykket. Fibrene skifter retning 90 grader omtrent midt på stykket. Slik er culotten!
Fersk hvitløk og fin hvit asparges går godt til denne deilige litt milde retten.
Del hvitløkene i to som på bildet, og skrell aspargesen. skjær evt av den nederste trenede delen av dem. Timian er til stekingen av culottesteken. Så griller du alt i en grillstekepanne noen minutter.
Her er retten lagt opp med grillet asparges og hvitløk. De grønne stilkene på hvitløken fikk koke med potetene. Server med skyen, krydre litt dersom den er for mild. Vi koste oss med en deilig rosevin fra Piemonte.
Ingredienser: 1 evt 2 culottesteker av lam asparges 2 hvitløk jomfruolivenolje til steking litt hvitvin 1 sitron og 1 appelsin Slik gjør du:
Følg forklaringen un der bildene.
På den nye sjømatplakaten er norsk sjøkreps med. Skalldyret som er kjent over hele den seriøse matverden under navnet scampi. Et navn den norske «næringen» er på god vei til å ødelegge helt. (Det uthevede bildet øverst viser argentinske villreker) Her kan du se bildet over i PDF, med riktige navn på mange språk, også italiensk Sjømatplakat, ny
For mange, mange år siden henvendte jeg meg til Eksportutvalget for fisk og stilte spørsmål om hvorfor ikke norsk sjøkreps (scampi) var med på sjømatplakaten deres. Slik tolket jeg svaret; “hmm, interessant”. Og det var det! Så, mange år senere henvendte jeg meg igjen, uten at noe skjedde. Så, etter enda en henvendelse fikk jeg dette hyggelige og ærlige svaret fra Ingebjørg Moe (den gang rådgiver mat og ernæring Norges sjømatråd, ikke ansatt der i dag):
På denne plakaten var ikke sjøkrepsen med. En «norsk» råvare navnsatt Nephrops norvegicus i 1758 av Carl von Linné.
”Vi må bare erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til å ivareta denne arten, vi har så mange arter som skal ha oppmerksomhet. Men når det gjelder ren faktainformasjon så må vi gjøre noe, takk for at du minner oss på det. Ved neste opptrykk og revisjon av Fakta om fisk og Fisk og skalldyrplansjen skal vi få med krepsen. I mellomtiden skal vi sørge for faktainformasjon på godfisk.no. Jeg vet at jeg fikk denne informasjonen fra deg også for mange år siden, da var jeg relativt ny i jobben og lett forvirret over navnet scampi som jeg egentlig ikke visst hva var for slags krepsdyr. Da kom informasjonen fra deg og jeg fikk hele forklaringen på forvirringen. Siden den gang har jeg prøvd å kjempe mot bruk av scampi og misbruk av navnet, men det er som å kjempe mot vindmøller. Og det er skremmende at velrenommerte matskribenter godtar navnet og bygger opp under feil fordi det er det folk kjenner og bruker.” Ingebjørg Moe, rådgiver mat og ernæring. Norges sjømatråd
Den norske sjøkrepsens navn er nå med på plakaten, den har også med det italienske navnet scampi på sjøkrepsen. Ellers er disse artene fjernet: Lysing, pigghå og kråkebolle. Og disse er kommet til: norsk sjøkreps, rognkjeks, hestemakrell, stillehavsøsters og snøkrabbe. På baksiden av den gamle plakaten var det informasjon om de forskjellige fiskeslagene, det mangler på den nye.
Den norsk matsvindelen
Enda er det langt igjen før den norske sjøkrepsens ry som et av verdens beste skalldyr er restituert; de verste er restaurantenes og restaurantanmeldernes bruk av navnet scampi på oppdrettsreker, som aldri har hatt noe med scampi å gjøre. Da «næringen» valgte å sette sjøkrepsens italienske og engelske navn scampi på oppdrettsreker, etablerte de en matsvindel av rang; misbranding, som er en av de vanligste måtene å drive matsvindel på.
Shrimp scampi
Den amerikanske retten shrimp scampi er en av årsakene til mye av forvirringen rundt navnet scampi (norsk sjøkreps); retten viser nettopp til at det IKKE er scampi i retten, den er en «forloren» rett, hvor det brukes reker istedenfor scampi fordi det var vanskelig å få tak i sjøkreps da retten ble komponert rundt 1920. Her er oppskriften:
Vi har brukt argentinske villreker i denne oppskriften, mest brukt i USA er oppdrettsreker. 94% av rekene amerikanerne spiser i året er importert. De fleste er oppdrettsreker. De som har vært medansvarlige for at 40% av mangroveskogen er borte.Det fine med disse villrekene (Rema 1000) er at de er splittet opp i ryggen, og den sorte strengen er fjernet. Veldig lette å skrelle. Forøvrig er Rema 1000 en av verstingene når det gjelder å selge oppdrettsreker under sjøkrepsens italienske navn scampi.Rekene er renset, og klare for tilberedning. Dette er RÅ reker med fin rødfarge, i motsetning til de grågrønne, kjedelige oppdrettsrekene tigerreker og vannameireker.Og dette er det som trenges: Pepper, salt, smør, jomfruolje, sitron, hvitløk, hvitvin, reker og persille. I tillegg til pasta; bruk linguine eller spaghetti nr 13.La hvitløken surre litt i olivenoljen, ha så i hvitvin, sitronsaft og smør , salt og pepper. Kok inn litt.Så legger du i rekene, og lar de småputre 2-3 minutter på hver side. Ikke for lenge, da skrumper de inn og blir seige!Den finhakkede persillen er lagt i, alt er rørt litt godt sammen, og klart for bordet.
Ingredienser: 8-10 argentinske villreker til hver jomfruolje hvitvin persille hvitløk smør salt og pepper linguine
nystekt baguette Slik gjør du:
Tilpass selv ingrediensene til antallet du skal servere retten til. Bruk gjerne like mye smør som olje. Følg ellers forklaringen under bildene. Drypp over litt av din beste olivenolje når retten er lagt opp. BUON APPETITO!
Trykk her: Scampibok side 12 og 13 så kan du lese avsnittet om misbranding i kapittel 2 i full størrelse i PDF.
De fleste har lest eller hørt om matsvindel, særlig de siste dagene. Men ikke så mange har hørt uttrykket misbranding, som enklest kan oversettes med bevisst feilmerking. Dette er faktisk en av de vanligste måtene å svindle med mat på. Som skrevet tidligere holder jeg på med boken «Scampi, vår norske sjøkreps». Den er i første rekke om norsk sjøkreps og misbranding/matsvindel, men vil i tillegg til scampioppskrifter også ha med mange spennende oppskrifter på sjømat av alle slag; fisk, skalldyr, skjell, bløtdyr og mere. Og full basisinformasjon om hver råvare, alle med latinsk og internasjonale navn. Under får du en oppskrift med akkar, som også kommer i boken.
Dette er akkar (Todarodes sagittatus), Eng: Squid, Ty: Pfeilkalmar, Fr: Encornet, It: Totano, og Sp: Pota. En tiarmet blekksprut som i gode år finnes i store mengder langs kysten vår. Men hvor mange spiser den her hjemme? Ikke mange tror jeg. Riktig tilberedt er den en delikatesse, helt på høyde med andre blekksprutarter.
Definisjonen på misbranding (bevisst feilmerking) av et matprodukt er:
«når det er tilbudt for salg under et annet matprodukts navn.”
Les mer om misbranding i PDF-linken øverst, med utdrag fra kapittelet om matsvindel.
Her er hodet vridd av akkaren. Midt i bildet ser du munnen som en stor sort prikk. Den fjerner du lett ved å ta tak rundt den med fingrene og klemme den ut. Resten av hodet skjærer du fra, eller vrir av, og kaster.
Ifølge definisjonen på misbranding, som altså er matsvindel, skjønner man lett at det å kalle en smørflyndre (glyptocephalus cynoglossus) for sjøtunge (solea solea) for å ta ut en høyere pris, er en klar matsvindel.
Her ser du akkarens fangarmer, hvor munnen er tatt ut, og etterlater et hull. Du trenger ikke å gjøre noe med armene, bare krydre og steke eller grille dem.
Da skjønner de fleste at det å «velge seg» sjøkrepsens italienske navn scampi, for så å sette det på oppdrettsreker fra Asia også er en klar matsvindel. Oppdrettsrekene har gjennom de siste 40 årene vært medansvarlig for at nærmere 40% av mangroveskogen er borte! (WWF)
Som en «ryggrad» sitter denne cellofanliknende biten inne i akkarens bakkropp. Den tar du enkelt tak i, drar ut og kaster. Det rødspettede skinnet kan du gni og rive av under kaldt vann. Eller la være på dersom du vil.Slik ser denne deilige råvaren ut når skinnet er fjernet. Prøv å få ut så mye som mulig av restinnholdet i kroppen, bruk gjerne en skje, men forsiktig så du ikke stikker hull.Tre en stekespade el. av tre inn i akkarkroppen og skjær tversoverstriper som på bildet. Krydre med salt og pepper.Og her er det du trenger: Revet sitronskall, saft av en halv sitron, jomfruolje, basilikum, salt og pepper, og finhakket persille. Og LITT rød chili.Legg den finhakkede hvitløken i oljen, deretter akkarkroppene og armene. Stek i ca 4 minutter ved å vende alt hvert halvminutt. Ha i resten av ingrediensene og la putre 2-3 minutter til. HUSK; de fleste blekkspruter må enten stekes eller kokes kort eller lang tid. Altså enten 4-8 minutter litt avhengig av størrelse, eller 40 til 60 minutter. Alt i mellom gir seigt og hardt gummiaktig kjøtt.
Ingredienser: akkar jomfruolje saft av en halv sitron salt og pepper + litt rød chili revet sitronskall finhakket persille og basilikum nystekt baguette Slik gjør du:
Følg anvisningen under bildene. GOD APPETITT!
Her er Mie Dahlmann Jensens ferdiglagde hylleblomstsirup fra hennes egen lille bedrift Hyllest AS. Hun henter sorthyllblomster fra egne trær i kommunene Sauherad og Bø i Telemark, to kommuner som snart slåes sammen til kommunen Midt Telemark. Snakk om terroir og lokalmat! Til venstre den deilige dressingen til aspargesen.
Hvit asparges er akkurat kommet i butikken, og selv om våre selvdyrkede hvite nok er bedre, vil vi selvfølgelig prøve årets hvite hollandske når de først er her. Litt i dyreste laget i forhold til de grønne, men hva gjør man ikke når de norske grønne ikke er klare enda. Ikke våre egne heller forresten. Og i dag hyller vi kongen av grønnsaker med en fantastisk deilig dressing med hyllest, sirup fra sorthyllblomster!
Og dette er det du trenger, i tillegg til babysalat eller vårsalat. Bak fra venstre: Hylleblomstsirup, hvit balsamico og jomfruolje. Foran en aspargesskreller, hvit asparges og en aspargestang.
Kok de skrelte aspargesene i saltet vann tilsatt en ss sukker og en smørklatt. Gjerne noen dråper sitron også. 8 til 10 minutters koking bør holde.
Ta vare på resten av dressingen, du får mye med denne oppskirften. Ha den gjerne på en risteflaske el og oppbevar den i kjøleskap. Rist eller bland godt før neste gangs bruk. En virkelig deilig dressing, takket være hylleblomstsirupen.
Ingredienser: hvit asparges 10 ss Hyllest hylleblomstsirup 3 ss hvit balsamico 3 ss jomfruolje litt salt baby eller vårsalat et par jordbær Slik gjør du:
Hell olivenoljen i en liten bolle, hell så i sirupen og den hvite balsamicoen og bland godt, gjerne med en liten visp. Dressingen er klar! Kok aspargesen som beskrevet ovenfor. Legg opp som på bildet og drypp over dressing, både på salaten og aspargesen. Server med en rosevin som tåler den deilige sødmefylte og litt syrlige dressingen. Den vi prøvde kolliderte litt.
Hvit og grønn asparges med ramsløk.
Og her en litt annen variant, med både grønn og hvit asparges. Servert med salat, og overklippet godt med ramsløk, og noen søte kirsebærtomater. Og selvfølgelig den deilige dressingen.